| dc.description.abstract | Sogn og Fjordane har vært gjennom et tiår med både svak befolkningsvekst og svak arbeidsplassvekst. Næringsstrukturen med en høy andel av arbeidsplasser i bransjer med nedgang, samt at det ikke vekstkraftige større byer i fylket er antakelig viktige forklaringer på dette. Det er imidlertid ikke gitt at de neste ti årene vil gi samme utvikling. Det er mulighet for langt bedre vekst, men da må både arbeidsplassveksten og bostedsattraktiviteten forbedres. Sogn og Fjordane har nå hatt befolkningsvekst i fem år på rad, etter mange år med nedgang i folketallet. Befolkningsvekten de siste årene kommer at økt innvandring til fylket, i en periode da innvandringen til hele landet har vært høy. Et positivt trekk er at utflyttingen til andre fylker har blitt redusert de siste årene. Sogn og Fjordane har imidlertid fremdeles den laveste befolkningsveksten av alle fylkene. Sogn og Fjordane har den laveste arbeidsplassveksten av alle fylkene etter 2000. I 2009 og 2010 hang fylket god med i forhold til arbeidsplassveksten i landet, men i 2011 var veksten igjen en del svakere enn landsgjennomsnittet. Det er i privat sektor hat veksten har vært spesielt lav. Det er færre arbeidsplasser i næringslivet i Sogn og Fjordane i 2011 enn i 2000, mens næringslivet p ålandsbasis har økt med 12,5 prosent. Næringsstrukturen i Sogn og Fjordane har bidratt til dette. Fylket har en høy andel av arbeidsplassene i primærnæringer og industri, som har hatt nedgang på landsbasis. I dette notatet har vi introdusert en ny type analyse, der vi måler regioners næringsmessige sårbarhet. Sårbarheten er målt gjennom å se på regionenes fordeling av arbeidsplassene på vekst- og nedgangsbransjer, hvor spesialisert næringslivet er på bestemte bransjer og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Sunnfjord har den mest gunstige bransjestrukturen av regionene i Sogn og Fjordane. De andre regionene i fylket vil ha en større ulempe med sine bransjestrukturer. HAFS er en region som har svært spesialisert bransjestruktur. Dette kan slå både negativt og positivt ut de neste årene, avhengig av om de bransjene som regionen har sitt tyngdepunkt i har framgang eller går tilbake. Regionenes arbeidsmarkedsintegrasjon har mye å si for sårbarheten. Sunnfjord har høy arbeidsmarkedsintegrasjon, som er en fordel både for næringsutvikling og attraktivitet. Sogn og Nordfjord er regioner med lav arbeidsmarkedsintegrasjon, noe som skaper ekstra utfordringer. Sammenlagt er Nordfjord mest sårbar av regionene, og er tiende mest sårbar av alle regionene i landet. Sunnfjord er blant de mest robuste regionene. Av kommunene er ?rdal den mest sårbare av alle kommunene i landet, mens Hyllestad er åttende mest sårbar. NæringsNM er et mål for hvordan næringslivet gjør det, på næringslivets premisser. I NæringsNM måles næringslivets prestasjoner med hensyn til lønnsomhet, vekst i omsetning og verdiskaping, etableringsvirksomhet og næringslivets relative størrelse. Sogn og Fjordane ble rangert som nummer 13 av 19 fylker i NæringsNM for det siste året. Det er en klar framgang i forhold til året før, da Sogn og Fjordane ble nummer 18, dvs nest sist av fylkene. Sogn og Fjordane hadde en høy andel vekstforetak blant de etablerte foretakene, men hadde svært lite nyetableringer. Sunnfjord gjorde det bra blant regionene og ble nummer 11 av 83 regioner i NæringsNM. Sogndal ble best av kommunene med en svært sterk fjerdeplass i NæringsNM. Utviklingen i Sogn og Fjordane er analysert gjennom Attraktivitetspyramiden, som definerer tre typer attraktivitet som avgjørende for vekst: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøk og attraktivitet som bosted. Sogn og Fjordane er et fylke med en høy andel av sysselsettingen i basisnæringer. Basisnæringene i Sogn og Fjordane har hatt en nedgang i antall arbeidsplasser på 21,1 prosent siden 2000. Mer en hver femte arbeidsplass i basisnæringene i fylket har dermed blitt borte. Ingen andre fylker har hatt sterk nedgang i basisnæringene som Sogn og Fjordane. Sogn og Fjordane har også hatt en forholdsvis svak utvikling i besøksnæringene. Besøksnæringene har imidlertid hatt en positiv utvikling de to siste årene. Sunnfjord er en region med en høy andel besøksnæringer, og har også hatt vekst i besøksoverskuddet fra 2000 til 2010. Den positive utviklingen de siste to årene er det imidlertid de andre regionene som har stått for. Sogn og Fjordanes attraktivitet som bosted er analysert med Attraktivitetsbarometeret. Denne analysen viser at Sogn og Fjordane har hatt vedvarende lav bostedsattraktivitet. Denne lave bostedsattraktiviteten har dermed gjort at utflyttingen har blitt mye større enn hva arbeidsplassveksten skulle tilsi. Til slutt i denne rapporten er det laget ulike scenarier for hvilken befolkningsvekst det vil bli i Sogn og Fjordane dersom en lykkes med å oppnå høy arbeidsplassvekst og en forbedring av bostedsattraktiviteten. Tilsvarende er det scenarier for hvilken utvikling det vil bli dersom en mislykkes på de to områdene. Sogn og Fjordane er et av fylkene med høyest fruktbarhet, det vil påvirke den framtidige befolkningsveksten positivt. Dette bidrar til at fylket sannsynligvis vil få en befolkningsvekst i årene fram mot 2040. Befolkningsveksten vil kunne bli så høy som 28,2 prosent dersom en lykkes med å skape høy arbeidsplassvekst, og samtidig bedre bostedsattraktiviteten. Selv med lav arbeidsplassvekst og lavere bostedsattraktivitet vil fylket kunne få befolkningsvekst, men da vil veksten bli marginal. Kommunene har hver for seg et stor mulighetsrom, både for sterk vekst og sterk nedgang, avhengig av hvordan de lykkes mer nærings- og attraktivitetsutvikling. | |
