Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVareide, Knut
dc.contributor.authorStorm, Hanna Nyborg
dc.coverage.spatialHjartdal
dc.coverage.spatialNotodden
dc.coverage.spatialTinn
dc.date.accessioned2013-12-17T10:29:23Z
dc.date.accessioned2017-04-20T06:25:02Z
dc.date.available2013-12-17T10:29:23Z
dc.date.available2017-04-20T06:25:02Z
dc.date.issued2011-11-11
dc.identifier.citationVareide, K. & Storm, H.N. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Øst-Telemark. Bø: Telemarksforsking, 2011
dc.identifier.isbn978-82-7401-480-0
dc.identifier.issn1891-053X
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2439782
dc.description.abstractØst-Telemark har hatt vekst i befolkningen de siste tre årene. Denne veksten kommer etter mange år ned befolkningsnedgang. Det er innvandring fra utlandet som skaper befolkningsvekst i regionen. Det er fremdeles netto utflytting til andre regioner og fødselsunderskudd. Veksten i regionen er dermed langt svakere enn i resten av landet. Øst-Telemark har færre arbeidsplasser i 2010 enn i 2000. Samtidig har det vært en vekst i antall arbeidsplasser på landsbasis på over 11 prosent. Det er først og fremst næringslivet som har stått for denne nedgangen. I 2010 fikk Øst-Telemark imidlertid vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet. Øst-Telemark har litt under middels utdanningsnivå i befolkningen. Notodden har imidlertid forholdsvis høyt utdanningsnivå, både i befolkning og i næringslivet. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Øst-Telemark gjør det veldig dårlig i NæringsNM, og er rangert som nummer 76 av 83 regioner i landet. Øst-Telemark er forholdsvis næringsfattig, og har lite nyetableringer og lav andel vekstforetak. Lønnsomheten i næringslivet er imidlertid litt bedre enn middels. Innovasjon i næringslivet er også målt i denne rapporten, på bakgrunn av tall fra SSBs innovasjonsundersøkelse. Målingene viser at næringslivet i Øst-Telemark har litt under middels andel innovative bedrifter. Når vi tar hensyn til bransjestrukturen i regionen, er andelen innovative bedrifter over middels. I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted. Det er bedriftsdimensjonen som har sviktet i Øst-Telemark, når vi ser på utviklingen de siste ti årene. Det har vært en svært stor nedgang i antall industriarbeidsplasser. Øst-Telemark taper også litt terreng når det gjelder antall arbeidsplasser i besøksnæringene. Det skyldes delvis svak befolkningsvekst, som påvirker besøksnæringene negativt. Tinn har imidlertid en positiv utvikling i sine besøksnæringer. Øst-Telemark ser ut til å ha hatt forholdsvis god bostedsattraktivitet de siste ti årene. Dette har gitt seg utslag i at regionen ikke har så stor utflytting, selv om arbeidsplassutviklingen har vært svært dårlig. I stedet har mange flere pendlet til andre regioner, spesielt til Kongsberg.
dc.language.isonob
dc.publisherTelemarksforsking
dc.subjectnæringsliv
dc.subjectnæringsanalyser
dc.subjectnæringsutvikling
dc.subjectattraktivitet
dc.subjectinnovasjon
dc.titleNæringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Øst-Telemark
dc.typeWorking paper
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright Telemarksforsking
dc.subject.nsi212
dc.subject.nsi242


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel