| dc.description.abstract | Denne rapporten beskriver utviklingen i ulike former for resultater i bedrifter og lisensavtaler som har blitt kommersialisert gjennom FORNY-programmet fra 1995 til 2003. Beskrivelsen bygger dels på regnskapsregisterdata, dels på data som er innhentet via kommersialiseringsaktørene og dels data fra SSB. Hovedmålet med FORNY-programmet er å kommersialisere forskningsbaserte forretningsideer med stort verdiskapingspotensial, og verdiskaping er det mest sentrale resultatmålet i FORNY. Nasjonalregnskapets verdiskapingsbegrep er benyttet for å måle verdiskapingen. Dette er definert på følgende måte: Verdiskaping = Omsetning ??(varekjøp + avskrivninger + tap på krav + beholdningsendring + andre driftskostnader). Dette tilsvarer lønnskostnader + driftsresultat. Ved bruk av dette begrepet tar en ikke hensyn verken til ringvirkninger som FORNY-bedriftene skaper eller eksterne virkninger som programmet kan tenkes å ha. Det er således en relativt smal definisjon av verdiskaping som benyttes. Et problem med å måle verdiskapingen i populasjonen av FORNY-bedrifter over tid, er at en mister en del bedrifter i databasen slik at verdiskapingen underestimeres. Dette skyldes at bedrifter selges ut til nye eiere, fusjonerer med andre bedrifter eller splittes opp (fisjonerer). Gjennom dette blir det ikke mulig å følge bedriftene over tid. Til og med 2003 er den akkumulerte verdiskapingen i FORNY-bedriftene og lisensene anslått til 171,5 mill kr, fordelt med 110 mill kr på bedriftsetableringer og 62 mill kr fra lisensieringene. Det siste tallet er beheftet med betydelig usikkerhet. Samtidig har FORNY-programmet hatt en samlet budsjettramme på 394 mill kr i denne perioden. Så langt har således verdiskapingen i programmet vært mindre enn bevilgningene til programmet. I tilknytning til dette er det verdt å merke seg at FORNY kommersialiserer bedrifter med høy risiko og lang utviklingstid. Når gjennomsnittsbedriften i FORNY er 4 år gammel, vil det være mange bedrifter som fortsatt går med betydelig underskudd. I alt er det i perioden 1995-2003 gjennomført 334 kommersialiseringer gjennom FORNY-programmet fordelt med 214 bedriftsetableringer og 120 lisensieringer. For bedriftsetableringene finner vi følgende fra regnskapsregisteret: Fordelt på næringstilknytning finner vi 38% av FORNY-bedriftene innen forretningsmessig tjenesteyting (nace 74), mens 26% er innen databehandlingsvirksomhet (nace 72). Bare 13% er industribedrifter. De øvrige er spredd på flere forskjellige næringer. Bedriftene i FORNY har mye høyere overlevelsesevne enn gjennomsnittsbedriften. Etter 4 år var det fortsatt 9 av 10 bedrifter som var i gang, og etter 8 år var andelen som hadde overlevd 82%. I 2001 hadde FORNY-bedriftene et samlet underskudd på 252 mill kr. Dette ble redusert til 175 mill kr i 2002 og videre til 111 mill kr i 2003. Fortsatt var det imidlertid bare hver tredje bedrift som hadde overskudd i 2003. Det er en del store bedrifter som i relativt sterk grad påvirker resultatene. Dette gjelder i første rekke Opera Software som i 2003 hadde en omsetning på 78 mill kr. Totalt var det 13 bedrifter som i 2003 hadde mer enn 5 mill kr i omsetning. Disse bedriftene var bl a kjennetegnet ved at omsetningen økte sterkt, og 7 av de 13, dvs 54%, hadde regnskapsmessig overskudd i 2003. Kommersialisering av forskning tilsier høy risikoprofil og at det er relativt langt mellom de virkelig gode bedriftene. Dette gjør det spesielt interessant å følge en del av de større bedriftene med et sterk vekst framover. Med utgangspunkt i SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk hvor en registrerer hovedyrke finner vi at sysselsettingen i FORNY-bedriftene økte fra 311 i 2000 til 466 i 2001 og 471 i 2002, for så å reduseres til 451 i 2003. De fleste FORNY-bedriftene er små. I 2003 hadde 3 av 4 bedrifter under 5 sysselsatte, mens 9% hadde 10 eller flere sysselsatte. Gjennomsnittsstørrelsen var på 5.3 sysselsatte. Slik som nevnt ovenfor, er kommersialisering av forskning både en risikofylt og langsiktig virksomhet. Dette kan bidra til å forklare at verdiskapingen i programmet er mindre enn de 394 mill kr. som så langt er satt av i programmet. Utviklingen i 2003 gir imidlertid grunn til å tro at verdiskapingen etter hvert vil øke kraftig. Fra 2002 til 2003 økte således den akkumulerte verdiskapingen i FORNY-bedriftene fra 39 mill kr til 110 mill kr. Samtidig ble samlet underskudd redusert fra 175 mill kr til 111 mill kr. Et annet positivt trekk er at verdiskapingen i de yngre bedriftene (etablert etter 2000) er relativt positiv sammenlignet med de som ble etablert før 2000. Dette indikerer at programmet har fungert bedre etter hvert som en har vunnet erfaring og utviklet bedre | |
