Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVareide, Knut
dc.contributor.authorNygaard, Marit Owren
dc.coverage.spatialVågsøy
dc.date.accessioned2015-09-13T20:41:22Z
dc.date.accessioned2017-04-20T06:24:38Z
dc.date.available2015-09-13T20:41:22Z
dc.date.available2017-04-20T06:24:38Z
dc.date.issued2015-03-24
dc.identifier.citationVareide, K. & Nygaard, M.O. Regional analyse Vågsøy 2014. Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier. Bø: Telemarksforsking, 2015
dc.identifier.isbn978--82-7401-790-0
dc.identifier.issn1891-053X
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2439724
dc.description.abstractVågsøy har hatt en nedgang i befolkningen siden 2000 på 6,5 prosent. Etter en befolkningsvekst i 2010 og 2011 har folketallet igjen begynt å synke. Befolkningen synker på grunn at av det er netto utflytting til andre norske kommuner. Innvandringen fra utlandet bremser befolkningsnedgangen en del. Antall arbeidsplasser i Vågsøy har også gått ned. I det offentlige har antall arbeidsplasser stått stille, mens næringslivet har hatt ganske sterk nedgang i antall arbeidsplasser. Mer enn ti prosent av arbeidsplassene i næringslivet har forsvunnet siden 2000. Det var litt vekst i næringslivet mellom 2005 og 2011, men i de siste to årene har det blitt nedgang igjen. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Nedgangen i antall arbeidsplasser i Vågsøy er knyttet til basisnæringene. Over 40 prosent av antall arbeidsplasser i basisnæringene har gått tapt siden 2000. Det er spesielt bransjene næringsmiddelindustri, fiske og havbruk som har hatt sterk nedgang. Dette er bransjer som har hatt synkende antall arbeidsplasser på landsbasis også. Vågsøy har dermed hatt en ugunstig bransjestruktur i denne perioden, ved at det har vært en høy andel av arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Nedgangen i Vågsøy har imidlertid vært sterkere enn bransjestrukturen skulle tilsi. Vågsøy synes dermed å ha vært lite attraktiv for basisnæringene. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengige av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten på stedet. Utviklingen i besøksnæringene i Vågsøy har blitt sterk svekket av befolkningsnedgangen. Når vi korrigerer for dette, har besøksnæringene faktisk hatt en ganske god utvikling etter 2008. Vågsøy har dermed vært attraktive for besøk de siste årene. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøksnæringene og basisnæringene har. I Vågsøy har de regionale næringene vokst enda sterkere enn i resten av landet. Vågsøy har dermed vært attraktive for de regionale næringene. Samlet næringsattraktivitet er summen av attraktiviteten for basisnæringer, besøksnæringer og de regionale næringene. Vågsøy har vært attraktive for besøksnæringer og for regionale næringer etter 2008, men vært lite attraktive for basisnæringene. Samlet sett har Vågsøy dermed omtrent middels næringsattraktivitet. NHOs NæringsNM måler næringslivets prestasjoner med hensyn til omsetningsvekst, lønnsomhet og nyetableringer. Vågsøy gjør det ganske dårlig i siste NæringsNM, som er basert på næringslivets resultater i 2013. Vågsøy ble rangert helt nede på 352. plass. Det er den svakeste plasseringen som Vågsøy har hatt etter 2000. Vi har også analysert nettoflyttingen til Vågsøy. Vågsøy har hatt noe svakere nettoflytting enn arbeidsplassveksten isolert sett skulle tilsi etter 2000. Det skyldes at Vågsøy ikke har de beste strukturelle forholdene for å få innflytting, på grunn av at arbeidsmarkedsintegrasjonen med andre kommuner er forholdvis svak. Fram til 2010 var nettoflyttingen i Vågsøy ganske mye dårligere enn forventet, noe som tyder på at 6 Regional analyse for Vågsøy 2014 bostedsattraktiviteten var svak. Etter 2010 har dette snudd. Nå er flyttetallene bedre enn forventet, og bostedsattraktiviteten synes å være ganske god. Det har gjort at Vågsøy har holdt på innbyggerne til tross for arbeidsplassnedgangen. Vi har også viet et kapittel til utdanningsnivået i Vågsøy. Vågsøy har et forholdvis lavt utdanningsnivå i befolkningen, når vi måler dette som andelen av befolkningen med minst tre års høgskole- eller universitetsutdannelse. Utdanningsnivået i næringslivet er under landsgjennomsnittet, men likevel høyere enn i de fleste norske kommuner. Bransjene i næringslivet i Vågsøy er ikke spesielt kompetanseintensive, og når vi justerer for bransjestrukturen i Vågsøy, er utdanningsnivået forholdvis høyt i forhold til andre norske kommuner. Vi har også laget scenarier for framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser i Vågsøy. Vågsøy ligger an til å få nedgang i folketallet, dersom kommunen utvikler seg som normalt. Det er imidlertid mulig å oppnå vekst i befolkning og arbeidsplasser dersom både næringsattraktiviteten forbedres og bostedsattraktiviteten i de siste årene opprettholdes.
dc.language.isonob
dc.publisherTelemarksforsking
dc.subjectnæringsliv
dc.subjectnæringsanalyser
dc.subjectnæringsutvikling
dc.subjectattraktivitet
dc.subjectinnovasjon
dc.titleRegional analyse Vågsøy 2014. Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier
dc.typeWorking paper
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright Telemarksforsking
dc.subject.nsi212
dc.subject.nsi242


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel