Regional analyse for Rv13-regionen. Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier
Working paper
Published version
View/ Open
Date
2015-05-13Metadata
Show full item recordCollections
- Regional utvikling [313]
Original version
Vareide, K. & Nygaard, M.O. Regional analyse for Rv13-regionen. Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier. Bø: Telemarksforsking, 2015Abstract
Rv13-regionen strekker seg fra Sandnes til Balestrand. Det er en langstrakt og mangfoldig region. Utviklingen i kommunene er også ganske forskjellig, og kommunene er ganske ulike både når det gjelder størrelse og næringsstruktur. Kommunene lengst sør, Sandnes, Forsand og Strand, kan anses å høre til i den funksjonelle Stavangerregionen, og har hatt sterk befolkningsvekst. Voss og Hjelmeland har hatt litt vekst i folketallet, men langt svakere vekst enn landsgjennomsnittet. De andre kommunene i Rv13-regionen har færre innbyggere i dag enn i 2000. Alle kommunene unntatt Sandnes, Strand og Forsand har et flyttetap mot andre norske kommuner og fødselsunderskudd. Arbeidsplassutviklingen gjenspeiler befolkningsutviklingen. Sandnes, Strand og Forsand har hatt sterk vekst i antall arbeidsplasser. De andre kommunene har hatt en svakere utvikling i antall arbeidsplasser enn landsgjennomsnittet eller nedgang. Noen av kommunene, som Granvin, Ulvik, Balestrand, Ullensvang og Odda, har hatt sterk nedgang i antall arbeidsplasser siden 2000. Det er arbeidsplassutviklingen i næringslivet som har betydd mest, og som har vært i fokus for analysene. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Vi har forsøkt å skille mellom strukturelle årsaksforhold og attraktivitet. De strukturelle betingelsene er forhold som har med lokalisering og bransjestruktur å gjøre, som vanskelig kan påvirkes. Attraktivitet er et mål for om veksten har vært over eller under forventet vekst, der vi har tatt hensyn til de strukturelle betingelsene. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Kommuner som Vik, Odda, Sauda, Suldal, Hjelmeland, Forsand og Sandnes er kommuner hvor basisnæringene er viktigst. Odda, Vik og Sauda er industrikommuner, i Hjelmeland, Suldal og Forsand er primærnæringene viktigst, mens Sandnes er en kommune med mye teknologiske tjenester. Bransjesammensetningen betyr mye for veksten, fordi de ulike bransjene i basisnæringene har utviklet seg veldig forskjellig de siste årene. Sandnes har hatt fordelen av å ha mange arbeidsplasser i teknologiske tjenester, hvor det har vært sterk vekst. De andre kommunene har hatt en til dels sterk ulempe gjennom at en stor andel av arbeidsplassene i basisnæringene har vært i bransjer med nedgang. Kommuner som Balestrand, Sundal, Odda og Sauda har hatt en langt bedre utvikling i sine basisnæringer de siste årene enn de strukturelle forholdene tilsier, og framstår derfor som attraktive for basisnæringer. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengig av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten i på stedet. Eidfjord, Voss og Ulvik er kommuner med en høy andel besøksnæringer, og kan karakteriseres som besøkskommuner. Sandnes har mye handel, og framstår som et regionale handelssenter. Kommuner der antall arbeidsplasser i besøksnæringene utvikler seg bedre enn befolkningsveksten skulle tilsi, har vært attraktive for besøk. Ulvik, Eidfjord, Balestrand og Ullensvang er kommuner som har hatt en god vekst i besøksnæringene de siste årene og som har vært attraktive for besøk. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøksnæringene og basisnæringene har. Voss, Forsand og Vik har hatt en bedre vekst i de regionale næringene enn ellers i landet. De andre kommunene i Rv13-regionen har hatt en ganske svak utvikling i antall arbeidsplasser i de regionale næringene de siste årene. Næringsattraktivitet er summen av veksten i basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer, etter at de strukturelle virkningene er trukket fra. Sandnes har hatt spesielt gunstige strukturelle betingelser for å få vekst i næringslivet, og det forklarer veksten i Sandnes etter 2008. De andre kommunene i Rv13-regionen har vært uheldige med de strukturelle betingelsene. Det er hovedforklaringen på den svake arbeidsplassveksten i næringslivet. Mange av kommunene har hatt en langt bedre vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn de strukturelle forholdene skulle tilsi etter 2008. Suldal, Balestrand, Voss og Eidfjord er kommuner som framstår med høy næringsattraktivitet. Sauda, Forsand og Strand har også en næringsattraktivitet over middels. Næringslivet er også analysert i et kapittel basert på NHOs NæringsNM. NæringsNM måler og rangerer næringsutviklingen med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer. De fleste av kommunene i Rv13-regionen gjør det bra i siste NæringsNM, som er basert på regnskapstall fra 2013. Sandnes, Forsand, Odda, Strand og Eidfjord er blant de 50 beste kommunene i landet i denne kåringen. Utdanningsnivået i både befolkning og næringsliv er også beskrevet og analysert i et eget kapittel. Det er bare Balestrand som har en andel av befolkningen med minst tre års høyere utdanning som er høyere enn andelen i Norge. Andelen i Norge blir imidlertid trukket opp ganske mye av de fire største byene, slik at de fleste kommunene har lavere utdanningsnivå enn landet. Kommuner som Sandnes, Voss, Ulvik, Ullensvang, Granvin og Suldal har høyere utdanningsnivå i befolkningen enn middels av norske kommuner. De fleste kommunene i Rv13-regionen har også høyere utdanningsnivå i næringslivet enn middels av norske kommuner. I kapittelet om bostedsattraktivitet har vi analysert flyttingen i kommunene for å avdekke årsakene til nettoflyttingen og nettoinnvandringen. ?rsakene til flytting kan deles opp i arbeidsplassutvikling, strukturelle flytteforhold og bostedsattraktivitet. Mye av flyttingen i kommunene i Rv13-regionen kan forklares av arbeidsplassutviklingen i kommunene, men ikke alt. Kommuner som Sandnes og Strand er forholdvis store kommuner med en gunstig lokalisering i forhold til arbeidsmarkedene. De drar fordel av dette. De andre kommunene har en ulempe gjennom å være små og lokalisert i små arbeidsmarkeder. Bostedsattraktiviteten varierer en del mellom kommunene i regionen. Kommuner som Forsand, Eidfjord og Hjelmeland har overraskende gode flyttetall i forhold til arbeidsplassvekst og strukturelle flytteforhold og framstår som attraktive bostedskommuner. I rapporten har vi også vist ulike scenarier for befolknings- og arbeidsplassutvikling i de enkelte kommunene. Sandnes, Forsand og Strand er kommuner som ligger an til å få sterk vekst i sin befolkning. Eidfjord, Hjelmeland og Voss kan få vekst dersom de viderefører sin positive attraktivitet. Mange av kommunene ligger imidlertid an til befolkningsnedgang fram mot 2030. Det er imidlertid potensiale for høyere vekst i alle kommunene, dersom de greier å øke attraktiviteten for bedrifter, besøk eller bosetting. Noen av kommunene vil også kunne bedre sine strukturelle betingelser for vekst gjennom planlagte forbedringer i kommunikasjoner. Det gjelder spesielt Strand, Hjelmeland og dels Suldal, som vil få bedre kommunikasjon til Stavanger gjennom Ryfast. Sandsfjordbrua, Vikafjellstunnellen og Vossopakko er andre vegprosjekt som vil få positiv betydning. De nye veiprosjektene vil gjøre det lettere å pendle til de store arbeidsmarkedene. Det vil bedre de strukturelle betingelsene for å få innflytting, og vil øke betydningen av å være attraktiv som bosted.