| dc.description.abstract | Øst-Telemark er en attraktiv region som bo- og besøkssted. Resten av næringslivet har imidlertid hatt en svak utvikling. Folketallet i Øst-Telemark har økt siden 2007, etter en periode med nedgang. Veksten er konsentrert til Notodden. Befolkningsveksten er ganske lav i forhold til resten av landet. Regionen har fødselsunderskudd som bidrar negativt til befolkningsutviklingen. Flyttetallene i Øst-Telemark var ganske positive i 2013, men har igjen utviklet seg negativt så langt i 2014. Antall arbeidsplasser i Øst-Telemark har sunket med nesten fem prosent siden 2000. På samme tid har det vært en vekst i antall arbeidsplasser i Norge på 15,8 prosent. Nedgangen skyldes utviklingen i næringslivet, hvor det har vært en nedgang i antall arbeidsplasser etter 2000 på over ti prosent. Nedgangen var sterk i 2013 også. I rapporten er utviklingen i næringslivet analysert ganske grundig for å finne ut om utviklingen i næringslivet skyldes strukturelle forhold, nasjonale konjunkturer eller næringsattraktivitet. Vi har delt opp næringslivet i basisnæringer, besøksnæringer, regionale næringer og lokale næringer, og analysert de tre første næringstypene hver for seg. De lokale næringene er private barnehager, skoler, primærhelsetjeneste og renovasjon, som substituerer kommunal virksomhet, og er ikke interessante i næringsutviklingssammenheng. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri olje- og gassutvinning og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Det har vært et kraftig fall i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Øst-Telemark, med en nedgang på 666 arbeidsplasser siden 2000. Bransjestrukturen i basisnæringene forklarer mye av forskjellene i veksten i antall ansatte mellom ulike regioner. Øst-Telemark har hatt en stor andel av basisnæringene i prosessindustrien, landbruk og anna industri, som er blant bransjene som har hatt størst nedgang nasjonalt. Dermed har Øst-Telemark hatt en ugunstig bransjestruktur, med mange arbeidsplasser i bransjer som har hatt nedgang nasjonalt. Det forklarer en del av den svake utviklingen, men ikke alt. Også etter at vi har justert for bransjeeffekten, har Øst-Telemark hatt en svak utvikling i basisnæringene. Dermed har ikke regionen vært attraktiv for basisnæringene. Den svake attraktiviteten for basisnæringene har pågått siden 2000, og er hovedårsaken til den svake næringsutviklingen. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengig av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten i på stedet. Besøksnæringene i Øst-Telemark har hatt en god utvikling etter 2008. Selv om befolkningsveksten har vært svak, har besøksnæringene hatt en overraskende god utvikling. Øst-Telemark har dermed vært attraktiv for besøksnæringer de siste årene. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. På landsbasis har de regionale næringene vokst raskere enn besøksnæringene og basisnæringene. De regionale næringene har hatt nedgang i Øst-Telemark etter 2008, spesielt det siste året, mens de har vokst i resten av landet. Øst-Telemark har dermed vært attraktiv for besøksnæringer, men lite attraktiv for basisnæringer og regionale næringer. Samlet sett har næringsutviklingen vært svak. Når også de strukturelle forholdene har vært ugunstige, har det blitt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet. Nettoflyttingen til Øst-Telemark er analysert for å avdekke om de svake flyttetallene kan forklares av den svake arbeidsplassveksten, om det er andre strukturelle årsaker, eller om Øst-Telemark har vært lite attraktiv som bostedsregion. Analysen viser at Øst-Telemark har nøytrale strukturelle betingelser for å få netto innflytting. De svake flyttetallene skyldes at arbeidsplassutviklingen har vært dårlig i forhold til andre regioner. Bostedsattraktiviteten, det vil si den flyttingen som ikke forklares av strukturelle årsaker eller arbeidsplassveksten, har vært ganske god i de fleste periodene, spesielt de siste tre årene. Det gjør at mange beholder bosted i Øst-Telemark selv om arbeidsplassene utvikler seg svakt, og heller pendler til andre regioner, spesielt til Kongsberg. I denne rapporten har vi for første gang utarbeidet scenarier om framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser, basert på de empiriske sammenhengene som Attraktivitetsmodellen har avdekket i den historiske analysen. Hvis den nasjonale veksten blir som i SSBs middelframskriving og de strukturelle trekkene i næringsutviklingen fortsetter, ligger Øst-Telemark an til å få nedgang i befolkning og arbeidsplasser. Hvis den svake næringsattraktiviteten fortsetter, vil det bli en ganske sterk nedgang i arbeidsplassene i regionen. Det er imidlertid muligheter for Øst-Telemark til å oppnå vekst i både arbeidsplasser og befolkning. Dersom de greier å bli blant de attraktive regionene for bosetting og næringsliv vil det bli vekst i de neste årene. Utdanningsnivå i befolkning, arbeidsliv og blant pendlere har fått et eget kapittel i rapporten. Andelen med minst tre års høgskoleutdanning i befolkningen er under landsgjennomsnittet. Det skyldes at de fire største byene drar opp landsgjennomsnittet kraftig. Sammenlikner vi utdanningsnivået i Øst-Telemark med andre regioner, er utdanningsnivået i befolkningen bare litt under middels. Et litt negativt trekk er at utdanningsnivået til de som pendler inn til regionen er langt høyere enn de som pendler ut av regionen. Det kan tolkes som at Øst-Telemark ikke er attraktivt å bo i for personer med utdanning. Utdanningsnivået hos de ansatte i næringslivet er forholdsvis lavt i regionen. Det synes ikke å skyldes bransjestrukturen. Når vi ser på utdanningsnivået i bransje for bransje, er utdanningsnivået i Øst-Telemark fremdeles ganske lavt. Vi har analysert resultatene fra SSBs innovasjonsundersøkelse for å få en pekepinn på hvor innovativt næringslivet i Øst-Telemark er. Næringslivet i Øst-Telemark bærer mindre grad av innovasjon enn næringslivet i de fleste andre regioner. Den lave innovasjonsgraden ser ikke ut til å skyldes bransjestrukturen heller. Til slutt har vi med et kapittel om NæringsNM. NæringsNM rangerer næringslivet med hensyn til etableringsfrekvens, lønnsomhet, vekst og størrelse. Øst-Telemark har hatt en negativ utvikling i NæringsNM, og kom på siste plass i 2013. | |
