| dc.description.abstract | Fredrikstad har hatt en vekst i befolkningen som er lik veksten i Norge etter 2000. Fredrikstad har lavere fødselsoverskudd og mindre direkte innvandring enn resten av landet, men trekker til seg mange innflyttere fra andre norske kommuner. I 2014 har imidlertid både innvandring og innflytting fra andre norske kommuner avtatt en del. Fredrikstad har trukket til seg mange innflyttere til tross for at antall arbeidsplasser (næringsliv og offentlig samlet) har hatt en svakere utvikling enn i resten av landet. Antall arbeidsplasser i Norge har økt med 15,8 prosent siden 2000, men i Fredrikstad har det bare vært en vekst på 8,6 prosent. Den svake arbeidsplassutviklingen skyldes at næringslivet har hatt en svak vekst. Antall ansatte i næringslivet i Fredrikstad har bare vokst med 4,8 prosent siden 2000, mens næringslivet i Norge har vokst med 14,6 prosent. Det var færre arbeidsplasser i næringslivet i Fredrikstad på slutten av 2013 enn i 2008. Den svake næringsutviklingen i Fredrikstad etter 2008 er et trekk som vi også ser i de andre byene langs Oslofjorden, som det er naturlig å sammenlikne Fredrikstad med. Nedgangen i antall ansatte i næringslivet i Fredrikstad er faktisk lavere enn i byene vi har sammenliknet med. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Den svake arbeidsplassutviklingen i næringslivet i Fredrikstad er spesielt knyttet til basisnæringene. Hver fjerde arbeidsplass i basisnæringene i Fredrikstad har forsvunnet siden 2000. En del av denne nedgangen skyldes at Fredrikstad har hatt en uheldig næringsstruktur. Det er mange arbeidsplasser i bransjer med nedgang, mens det er få arbeidsplasser i vekstbransjer. Den uheldige næringsstrukturen forklarer imidlertid ikke hele nedgangen. Det har også vært en svak utvikling bransje for bransje. Det indikerer at Fredrikstad ikke har vært attraktiv for basisnæringene. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengige av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten på stedet. Fredrikstad har hatt høyere vekst i antall arbeidsplasser i besøksnæringene enn befolkningsveksten skulle tilsi. Det viser at Fredrikstad har vært attraktiv for besøk de siste årene. De fleste av byene vi sammenlikner Fredrikstad med har hatt en mye svakere utvikling i sine besøksnæringer. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøksnæringene og basisnæringene har. I Fredrikstad har de regionale næringene svingt mer enn i resten av landet. De siste årene har Fredrikstad hatt ganske god vekst og vært attraktive for de regionale næringene. Samlet sett har næringslivet i Fredrikstad utviklet seg litt svakt etter 2000, uten at vi har kunnet forklare dette med strukturelle forhold. Det har vært spesielt svak attraktivitet for basisnæringer. Den positive attraktiviteten for besøksnæringer har ikke kunnet oppveie for den svake attraktiviteten for basisnæringene. De regionale næringene har utviklet seg positivt, og har ført til at Fredrikstad samlet sett har begynt å få en positiv samlet næringsattraktivitet de siste fire årene. Næringslivet i Fredrikstad er også målt og analysert med hensyn til utdanning, innovasjon og NHOs NæringsNM. Fredrikstad har hatt framgang i NæringsNM, og er rangert som nummer 57 av 428 kommuner siste år. Det er en ganske sterk framgang fra 2009, da Fredrikstad var rangert som nummer 249. Utdanningsnivået i næringslivet er imidlertid lavere enn i sammenliknbare byer, og det er også forholdsvis lav innovasjon i næringslivet. Vi har også analysert nettoflyttingen til Fredrikstad. Fredrikstad har hatt bedre nettoflytting enn arbeidsplassveksten isolert sett skulle tilsi. Fredrikstad er en relativt stor kommune som er godt integrert i arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Det er et strukturelt trekk som virker positivt. Flyttetallene til Fredrikstad har imidlertid vært mye mer positive enn forventet, og indikerer at Fredrikstad har vært en svært attraktiv bostedskommune. Den positive bostedsattraktiviteten har imidlertid blitt svakere etter hvert. Kanskje har det sammenheng med at sysselsettingsandelen til Fredrikstad og resten av Østfold har blitt svakere. Hvis vi kombinerer nærings- og bostedsattraktiviteten til Fredrikstad, og sammenlikner med de andre byene langs Oslofjorden av tilsvarende størrelse, er Fredrikstad samlet sett mest attraktiv av disse kommunene i perioden etter 2008. Da må vi også tilføye at alle disse byene har hatt en svak næringsattraktivitet i denne perioden. Fredrikstads næringsattraktivitet har imidlertid en positiv utvikling og er bedre de siste tre årene enn tidligere. Vi har også laget scenarier for framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser i Fredrikstad. Fredrikstad ligger an til å få vekst i folketallet, og vil kunne få et folketall på 96 000 innbyggere i 2040, dersom de fortsetter med å ha like høy bostedsattraktivitet som tidligere. Dersom de har en attraktivitet som middels av norske kommuner, vil veksten bli en del lavere, og folketallet vil komme opp i omtrent 89 000 innbyggere i 2040. Fredrikstad kan øke befolkningsveksten, og særlig arbeidsplassveksten, dersom de lykkes med å bli en attraktiv kommune for næringsliv og bosetting. I dette høyvekstscenariet vil befolkningen kunne vokse til over 102 000 innbyggere i 2040. Det vil bety at kommunen har en utvikling som er bedre enn «statistisk normalt», og fordrer at kommunen og næringslivet i kommunen har tiltak å sette inn som er mer effektive enn de fleste andre norske kommuner. | |
