| dc.description.abstract | Befolkningen i Midt-Telemark har økt de siste årene, men veksten er konsentrert til Bø. Midt-Telemark har samlet sett ganske høy innvandring i forhold til resten av landet, men har hatt lavt fødselsoverskudd og netto utflytting til andre norske regioner. Samlet sett vokser Midt-Telemark langsomt i forhold til landets befolkningsvekst. Det har vært vekst i antall arbeidsplasser i regionen. Veksten er imidlertid ganske svak, omtrent en tredel av veksten på landsbasis siden 2000. Det gjelder både offentlig sektor og næringslivet. Bø har hatt ganske sterk vekst i sitt næringsliv etter 2008, mens Sauherad og Nome har hatt nedgang. I rapporten er utviklingen i næringslivet analysert ganske grundig for å finne ut om utviklingen i næringslivet skyldes strukturelle forhold, nasjonale konjunkturer eller næringsattraktivitet. Vi har delt opp næringslivet i basisnæringer, besøksnæringer, regionale næringer og lokale næringer, og analysert de tre første næringstypene hver for seg. De lokale næringene er private barnehager, skoler, primærhelsetjeneste og renovasjon, som substituerer kommunal virksomhet, og disse er ikke interessante i næringsutviklingssammenheng. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri olje- og gassutvinning og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Midt-Telemark har omtrent samme antall arbeidsplasser i basisnæringene i 2013 som i 2000. Bransjestrukturen i basisnæringene forklarer mye av forskjellene i veksten i antall ansatte mellom ulike regioner. Midt-Telemark har hatt en stor andel av basisnæringene i landbruk, verkstedindustri og anna industri, som er av bransjene som har hatt nedgang nasjonalt. Dermed har Midt-Telemark hatt en ugunstig bransjestruktur, med mange arbeidsplasser i bransjer som har hatt nedgang nasjonalt. Etter vi har justert for bransjeeffekten, har utviklingen i basisnæringene i Midt-Telemark vært overraskende god. Dermed synes regionen å vært attraktiv for basisnæringene. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengig av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten i på stedet. Midt-Telemark har hatt en spesielt svak utvikling i antall arbeidsplasser i besøksnæringene. Antall ansatte har gått ned med nesten ti prosent, mens det har vært en vekst ellers i landet. Den forholdvis svake befolkningsutviklingen kan ikke forklare dette. Besøksattraktiviteten har derfor vært veldig svak. De siste tre årene har det blitt bedre. Nå er besøksattraktiviteten omtrent middels. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn besøksnæringer og basisnæringer. De regionale næringene har hatt en vekslende utvikling i Midt-Telemark, men har hatt nedgang siste år. Hvis vi tar utgangspunkt i perioden etter finanskrisen, det vil si etter 2008, har den samlede nærings-attraktiviteten vært ganske god, som følge av at basisnæringene har utviklet seg unormalt godt. Midt-Telemark har imidlertid hatt en uheldig bransjestruktur som har begrenset veksten. Nettoflyttingen til Midt-Telemark er analysert for å avdekke om de svake flyttetallene kan forklares av den svake arbeidsplassveksten, om det er andre strukturelle årsaker, eller om regionen har vært lite attraktiv som bostedsregion. Analysen viser at Midt-Telemark har nøytrale strukturelle betingelser for å få netto innflytting. Midt-Telemark har høy arbeidsmarkedsintegrasjon, både internt i regionen og til andre regioner. Svak arbeidsplassutvikling i naboregionene Grenland og ?st-Telemark har imidlertid bidratt negativt. Den relativt gode næringsutviklingen de siste årene har imidlertid ikke ført til bedre nettoflytting. I stedet øker innpendlingen. Dermed ser det ut til at bostedsattraktiviteten etter hvert har blitt lav. Kanskje snur dette i 2014, da det så langt i år har vært stor innflytting til Midt-Telemark. I denne rapporten har vi for første gang utarbeidet scenarier om framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser, basert på de empiriske sammenhengene som Attraktivitetsmodellen har avdekket i den historiske analysen. Hvis den nasjonale veksten blir som i SSBs middelframskriving og de strukturelle trekkene i næringsutviklingen fortsetter, ligger Midt-Telemark an til å få en ganske flat utvikling i folketallet i de neste årene, men antall arbeidsplasser ligger an til å synke. Hvis den gode næringsattraktiviteten fortsetter, arbeidsplassutviklingen bli bedre. Da vil antall arbeidsplasser først øke litt for deretter stå omtrent stille i noen år før det blir nedgang. Dersom en lykkes med å oppnå høy attraktivitet i regionen både for næring og bosetting, vil veksten kunne bli sterk både i folketall og arbeidsplasser. Utdanningsnivå i befolkning, arbeidsliv og blant pendlere har fått et eget kapittel i rapporten. Andelen med minst tre års høgskoleutdanning i befolkningen er under landsgjennomsnittet. Det skyldes at de fire største byene drar opp landsgjennomsnittet kraftig. Sammenlikner vi utdanningsnivået i Midt-Telemark med andre regioner, har regionen høyere utdanningsnivå enn middels. Utdanningsnivået til de som pendler inn til regionen er ganske likt de som pendler ut av regionen. Regionen er dermed middels attraktiv for personer med utdanning, i motsetning til andre regioner i Telemark, som synes å være ganske lite attraktive bostedsregioner for personer med utdanning. Bø synes å være spesielt attraktiv for de med utdanning. Utdanningsnivået hos de ansatte i næringslivet er over middels av norske regioner. Næringslivet i Sauherad og Bø har en stor andel av ansatte med utdanning. Næringslivet i Midt-Telemark har forholdvis mange ansatte i lite kompetanseintensive bransjer, sammenliknet med andre norske regioner, men når vi ser på utdanningsnivået i bransje for bransje, er utdanningsnivået i Midt-Telemark faktisk ganske høyt. Vi har analysert SSBs innovasjonsundersøkelse i et kapittel for å få en pekepinn på hvor innovativt næringslivet i Midt-Telemark er. Næringslivet i Midt-Telemark framstår som et av de mest innovative i Norge. Noe av dette skyldes imidlertid bransjestrukturen. Næringslivet i Midt-Telemark består av mange bransjer som har en naturlig grad av høy innovasjon. Til sist har vi med et kapittel med resultatene fra årets NæringsNM. NæringsNM rangerer næringslivet langs indikatorer for nyetableringer, vekst, lønnsomhet og størrelse. Midt-Telemark fikk en lav plassering i årets NæringsNM, og lavere enn hva den har vært de siste ti årene. Det som har bidratt til den lave plasseringen er at andelen lønnsomme bedrifter i Midt-Telemark er lav og at næringslivet er lite sammenliknet med hva det er i de fleste andre regionene i Norge. | |
