| dc.description.abstract | Vest-Telemark har en svakt synkende trend i folketallet. Det har imidlertid blitt en liten vekst på 26 innbyggere fra slutten av 3. kvartal 2013. Siden 2000 har antall innbyggere sunket med 578. Vest-Telemark har fødselsunderskudd, og har hatt netto utflytting til andre norske regioner. Innvandringen har bidratt til å dempe befolkningsnedgangen, men Vest-Telemark har også lavere netto innvandring enn i landet ellers. Flyttetallene for de 12 siste månedene er imidlertid mye bedre enn på mange år, og viser netto innflytting til Vest-Telemark fra andre norske kommuner. Siden 2000 har det vært en vekst i antall arbeidsplasser i Vest-Telemark på 7,2 prosent. Det er lavere enn veksten i antall arbeidsplasser på landsbasis, men best av regionene i Telemark. Antall arbeidsplasser i næringslivet har vokst med 10,2 prosent. Det er også klart best av regionene i Telemark. I rapporten har vi analysert utviklingen i næringslivet i Vest-Telemark, for å finne ut om utviklingen i næringslivet skyldes strukturelle forhold, nasjonale konjunkturer eller næringsattraktivitet. Vi har da delt opp næringslivet i basisnæringer, besøksnæringer, regionale næringer og lokale næringer, og analysert de tre første næringstypene hver for seg. De lokale næringene er private barnehager, skoler, primærhelsetjeneste og renovasjon, som substituerer kommunal virksomhet og ikke er interessante i næringsutviklingssammenheng. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri, olje- og gassutvinning og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Bransjestrukturen i basisnæringene forklarer mye av forskjellene i veksten i antall ansatte mellom ulike regioner. Vest-Telemark har hatt en lite gunstig sammensetning av basisnæringene, fordi en stor andel av arbeidsplassene har vært i bransjer med nedgang. Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene har imidlertid vært bedre enn bransjestrukturen skulle tilsi. Dermed har Vest-Telemark framstått som en attraktiv region for basisnæringer. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengige av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten på stedet. I Vest-Telemark har utviklingen i antall arbeidsplasser i besøksnæringene vært svakere enn i resten av landet. ?rsaken til det er at Vest-Telemark har synkende befolkning. Dersom vi korrigerer for dette, har besøksnæringene i Vest-Telemark utviklet seg overraskende positivt. Vest-Telemark har dermed vært attraktiv for besøk. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn hva besøks- og basisnæringene har. I Vest-Telemark har de regionale næringene vokst raskt, og Vest-Telemark har dermed også vært attraktiv for de regionale næringene, særlig i perioden etter 2008. Samlet sett har Vest-Telemark hatt en god næringsattraktivitet de siste årene. De strukturelle forholdene og befolkningsnedgangen har hemmet veksten ganske mye, men utviklingen er mer positiv enn forventet ut fra de betingelsene som næringslivet har hatt. Nettoflyttingen til Vest-Telemark er analysert for å avdekke om de svake flyttetallene kan forklares av den svake arbeidsplassveksten, om det er andre strukturelle årsaker, eller om Vest-Telemark har vært lite attraktiv som bostedsregion. Analysene viser at Vest-Telemark har litt svake strukturelle forutsetninger for flytting, ved at regionen består av små kommuner som ligger litt isolert til i forhold til store arbeidsmarkeder. Svak arbeidsplassvekst har også hemmet mulighetene for pendlingsbasert innflytting. De strukturelle ulempene er imidlertid ikke veldig sterke i forhold til andre norske regioner. Dermed ser det ut til at Vest-Telemark ikke har vært en attraktiv region for bosetting de siste årene. Den gode næringsattraktiviteten har derfor i stor grad ført til mer innpendling og ikke mer innflytting. I denne rapporten har vi for første gang utarbeidet scenarier for framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser, basert på de empiriske sammenhengene som Attraktivitetsmodellen har avdekket i den historiske analysen. Hvis den nasjonale veksten blir som i SSBs middelframskriving og de strukturelle trekkene i næringsutviklingen fortsetter, ligger Vest-Telemark an til å få fortsatt nedgang i både befolkning og antall arbeidsplasser i årene framover. Hvis den gode næringsattraktiviteten fortsetter, vil det bli vekst i arbeidsplasser de nærmeste årene, men ikke nok til å skape befolkningsvekst hvis den svake bostedsattraktiviteten også fortsetter. Dersom en lykkes med å beholde den gode næringsattraktiviteten, og samtidig oppnår en høy bostedsattraktivitet, vil det være mulig å skape vekst i både befolkning og arbeidsplasser. Utdanningsnivå i befolkning, arbeidsliv og blant pendlere har fått et eget kapittel i rapporten. Befolkningen i Vest-Telemark har klart lavere utdanningsnivå enn landet, men det skyldes at de store byene trekker opp nivået. Andelen av befolkningen i Vest-Telemark med høyere utdanning er litt lavere enn middels av regionene. Utdanningsnivået blant de som pendler ut og inn av Vest-Telemark har også blitt målt og sammenliknet. Da kommer det fram at det er langt høyere andel av de som pendler inn til Vest-Telemark som har høyere utdanning enn de som pendler ut. Dette kan kanskje tolkes til at Vest-Telemark ikke er en attraktiv region å bo i for de med utdanning. Andelen av ansatte i næringslivet i Vest-Telemark med høyere utdanning er høyere enn i de fleste regioner. Det er til tross for at næringslivet i Vest-Telemark har mange bedrifter og ansatte i bransjer som er lite kompetanseintensive. Vi har også analysert dataene for SSBs innovasjonsundersøkelse. Næringslivet i Vest-Telemark framstår som meget innovativt, og uten tvil det mest innovative i Telemark. Til slutt har vi med et kapittel om resultatene fra årets NæringsNM. NæringsNM er en rangering av næringslivet med hensyn til vekst, lønnsomhet, nyetableringer og størrelse. Vest-Telemark har forbedret sin posisjon betraktelig i år sammenliknet med årene før. | |
