| dc.description.abstract | Befolkningen i Sogn og Fjordane har vokst litt de siste årene, men befolkningsveksten er blant de svakeste av alle fylkene i landet. Det er en høy netto utflytting fra Sogn og Fjordane til andre fylker i Norge. Sogn og Fjordane har høy fruktbarhet, noe som har bidratt positivt til befolkningsutviklingen. De svake flyttetallene henger sammen med arbeidsplassutviklingen. Siden 2000 har det vært en vekst i antall arbeidsplasser i fylket på 3,1 prosent. Norge har samlet sett hatt en vekst i antall arbeidsplasser på 15,8 prosent i den samme perioden. Det er veksten i næringslivet i Sogn og Fjordane som har sviktet. Det er færre arbeidsplasser i næringslivet i dag enn i 2007. I rapporten har vi analysert utviklingen i næringslivet nærmere for å avdekke om det er strukturelle forklaringer til den svake utviklingen. I denne analysen har vi delt opp næringslivet i fire strategiske næringstyper; basisnæringer, besøksnæringer, regionale næringer og lokale næringer. Vi har fokusert spesielt på perioden etter finanskrisen, det vil si perioden 2008-2013. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri, olje- og gassutvinning og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Bransjestrukturen i basisnæringene forklarer mye av forskjellene i veksten i antall ansatte mellom ulike regioner. Antall arbeidsplasser i basisnæringene har falt sterkt i Sogn og Fjordane. Sogn og Fjordane har hatt en lite gunstig sammensetning av basisnæringene, fordi en stor andel av arbeidsplassene har vært i bransjer med nedgang. Sogn og Fjordane har hatt den mest ugunstige bransjesammensetningen i basisnæringene av samtlige fylker. Den uheldige bransjestrukturen er hovedforklaringen til den svake arbeidsplassutviklingen etter 2008. Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i fylket har imidlertid vært enda dårligere enn bransjestrukturen skulle tilsi. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengige av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten i på stedet. I Sogn og Fjordane har antall arbeidsplasser i besøksnæringene falt fra 2008 til 2013. Hele nedgangen skyldes at fylkets befolkningsvekst har vært svak. Når vi justerer for befolkningsutviklingen, har antall arbeidsplasser i besøksnæringene vært litt bedre enn forventet. Dermed framstår Sogn og Fjordane som et attraktivt besøksfylke. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og inkluderer bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøks- og basisnæringene har. I Sogn og Fjordane har det vært god vekst i antall arbeidsplasser i de regionale næringene også, uten at det kan forklares helt av strukturelle faktorer. Samlet sett har Sogn og Fjordane litt over middels næringsattraktivitet av fylkene. Det betyr at det er strukturelle forklaringer til den manglende veksten i næringslivet. Næringslivet har prestert litt over forventning. Nettoflyttingen til Sogn og Fjordane er analysert for å avdekke om de svake flyttetallene kan forklares av den svake arbeidsplassveksten, om det er andre strukturelle årsaker eller om Sogn og Fjordane har vært lite attraktivt som bostedsfylke. Analysene viser at Sogn og Fjordane har ugunstige strukturelle forutsetninger for flytting. Fylket er fragmentert i mange små og isolerte arbeidsmarkeder, i hvert fall utenom Sunnfjord. Svak arbeidsplassvekst og ugunstige strukturelle forhold forklarer mesteparten av den sterke utflyttingen, men ikke alt. Det er også en del av nettoutflyttingen vi ikke finner strukturelle forklaringer til. Det indikerer at Sogn og Fjordane ikke er et spesielt attraktivt bostedsfylke samlet sett. I denne rapporten har vi for første gang utarbeidet scenarier om framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser, basert på de empiriske sammenhengene som Attraktivitetsmodellen har avdekket i den historiske analysen. Hvis Sogn og Fjordane skal få vekst i befolkning og arbeidsplasser, må både næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten bli bedre enn den har vært i de ti siste årene. Dersom Sogn og Fjordane oppnår å bli blant de mest attraktive fylkene, er det potensial for vekst i både næringsliv og befolkning. En kan også håpe på at de strukturelle betingelsene for næringslivet blir bedre for Sogn og Fjordane enn de har vært de siste årene. Utdanningsnivå i befolkning, arbeidsliv og pendling har fått et eget kapittel i rapporten. Befolkningen i Sogn og Fjordane har klart lavere utdanningsnivå enn landet, men det skyldes at de store byene i Norge trekker opp landsgjennomsnittet. Andelen av befolkningen i Sogn og Fjordane med høyere utdanning er bare litt lavere enn middels av fylkene. Andelen av ansatte i næringslivet i Sogn og Fjordane med høyere utdanning er tredje lavest av fylkene. Det skyldes igjen bransjestrukturen. Det er en stor andel av arbeidsplasser i næringslivet i bransjer som er lite kompetanseintensive. Hvis vi korrigerer for bransjestrukturen, er det utdanningsnivået i næringslivet faktisk ganske høyt i mange kommuner, spesielt i Sogn. Vi har også analysert innovasjonen i eksisterende næringsliv i Sogn og Fjordane, med bruk av data fra SSBs innovasjonsundersøkelse. Da kommer det fram at det er en høy andel av innovative bedrifter i Sogn og Fjordane. Det gjelder spesielt de bedriftene som er hjemmehørende i fylket. Det er litt overraskende, fordi det er mange bedrifter som er i bransjer med generelt lite innovasjon. Når vi analyserer andelen innovative bedrifter på bakgrunn av bransjestruktur og størrelse, er det langt over normal andel innovative bedrifter, særlig i Nordfjord og Sogn. Resultatene for NHOs NæringsNM er vist i det siste kapittelet. NæringsNM er basert å næringslivets prestasjoner med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Sogn og Fjordane er dårligste fylke når det gjelder nyetableringer. Generelt svak vekst i næringsliv og befolkning har nok bidratt mye til det. Næringslivet i Sogn og Fjordane skårer litt under middels når det gjelder vekst og lønnsomhet. Noen kommuner i fylket gjør det imidlertid svært bra i NæringsNM. Sogndal er med blant de ti beste næringskommunene i landet for tredje år på rad. | |
