Regional analyse for Hedmark 2014. Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier
Working paper
Published version
View/ Open
Date
2015-01-16Metadata
Show full item recordCollections
- Regional utvikling [313]
Original version
Vareide, K. & Nygaard, M.O. Regional analyse for Hedmark 2014. Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier. Bø: Telemarksforsking, 2015Abstract
Hedmark har hatt vekst i folketallet etter 2000, men veksten er ganske lav i forhold til de fleste fylkene. Det er litt mindre nettoinnvandring til Hedmark enn ellers i landet. Flyttingen mellom Hedmark og andre norske fylker har over tid vært i balanse. Det har vært omtrent like mange som flytter inn til Hedmark, som flytter ut. Hedmark har et svært høyt fødselsunderskudd, og det er først og fremst dette fødselsunderskuddet som gjør at befolkningsveksten er så lav. Det har også vært vekst i antall arbeidsplasser i Hedmark siden 2000, men arbeidsplassveksten har vært lav i forhold til veksten i resten av landet. Veksten i antall arbeidsplasser kom i årene fram til 2008. Etter 2008 har det blitt færre arbeidsplasser i fylket. Nedgangen i antall arbeidsplasser etter 2008 skyldes nedgang i næringslivet. Det har vært et kraftig fall i antall arbeidsplasser i næringslivet etter finanskrisen. Nedgangen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Hedmark siden 2008 er større enn i noe annet fylke. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Vi har forsøkt å skille mellom strukturelle årsaksforhold og attraktivitet. De strukturelle betingelsene er forhold som har med lokalisering og bransjestruktur å gjøre, som vanskelig kan påvirkes. Attraktivitet er et mål for om veksten har vært over eller under forventet vekst, der vi har tatt hensyn til de strukturelle betingelsene. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Hedmark har hatt en sterk nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Nesten hver fjerde arbeidsplass i basisnæringene har blitt lagt ned siden 2000. Mye av denne utviklingen skyldes strukturelle forhold. Hedmark har mange arbeidsplasser i bransjer med nedgang, som landbruk og tradisjonell industri. Samtidig er det få arbeidsplasser i vekstbransjer, som oljenæringer og teknologiske tjenester. Den ugunstige bransjestrukturen forklarer imidlertid bare deler av nedgangen. Hedmark har hatt en svak utvikling også etter at vi har korrigert for bransjestrukturen. Hedmark har dermed ikke vært attraktiv for basisnæringer. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengige av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten i på stedet. Den svake befolkningsutviklingen i Hedmark har hemmet veksten i besøksnæringene. Derfor har ikke antall arbeidsplasser i besøksnæringene vokst like mye som ellers i landet. Etter 2008 har det blitt en nedgang i besøksnæringene. Nedgangen har vært litt sterkere enn forventet ut fra befolkningsutviklingen. Dermed har Hedmark heller ikke vært spesielt attraktiv for besøk. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og inkluderer bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøks- og basisnæringene har. I Hedmark hadde de regionale næringene ganske sterk vekst fram til 2008. Etter 2008 har det imidlertid blitt nedgang, mens de regionale næringene har hatt vekst på landsbasis. Næringsattraktivitet er summen av veksten i basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer, etter at de strukturelle virkningene er trukket fra. Hedmark har samlet sett en svak næringsattraktivitet. Næringslivet i Hedmark er i tillegg sammensatt på en ugunstig måte. Næringslivet i fylket har dermed både en ugunstig struktur, og samtidig underprestert med den bransjestrukturen som de har. Næringslivet er også analysert i et kapittel basert på NHOs NæringsNM. NæringsNM måler og rangerer næringsutviklingen med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Resultatene i NæringsNM for Hedmark er mer oppløftende enn arbeidsplassutviklingen. I 2009 var Hedmark absolutt dårligste fylke i NæringsNM, men Hedmark har klatret hvert år siden. I siste NæringsNM er Hedmark rangert som nummer ti av fylkene, og er således akkurat middels av fylkene. Næringslivet i Hedmark skårer over middels for lønnsomhet og omsetningsvekst, men under middels når det gjelder nyetableringer. Bransjestrukturen i Hedmark er ikke spesielt gunstig, og hvis vi tar hensyn til det, er resultatene i NæringsNM over middels av fylkene. Utdanningsnivået i både befolkning og næringsliv er også beskrevet og analysert i et eget kapittel. Hedmark har en lavt utdannet befolkning. Det er også høyere utdanningsnivå blant de som pendler inn til fylket enn de som pendler ut. Det indikerer at Hedmark ikke er spesielt attraktivt å bo i for folk med høyere utdanning. Utdanningsnivået i næringslivet i Hedmark er også ganske lavt i forhold til de fleste fylker. Rapporten har et eget kapittel om innovasjon i næringslivet. Næringslivet i Hedmark kjennetegnes av at det er en lav andel bedrifter som har innovasjon, i form av produkt-, prosess- eller markedsinnovasjon. Det er også en ganske lav andel av bedriftene som har eksport til andre land. I kapittelet om bostedsattraktivitet har vi analysert flyttingen i Hedmark for å avdekke årsakene til nettoflyttingen og nettoinnvandringen. Den svake arbeidsplassutviklingen har virket negativt for flyttingen, og burde egentlig ført til en viss netto utflytting. Når denne utflyttingen ikke har funnet sted, indikerer det at Hedmark har vært attraktiv som bosted i perioden. I årets rapport har vi også vist noen scenarier for befolknings- og arbeidsplassutvikling i Hedmark. Et scenario som er basert på at Hedmark utvikler seg som forventet, det vil si at det er normalt attraktiv både for næringsliv og bosetting, viser at befolkningsutviklingen kan bli vesentlig svakere enn SSBs middelframskriving. Et normalscenario for Hedmark ender opp i 190 000 innbyggere i 2040, mens SSBs framskrivning ender opp i over 222 000 innbyggere samme år. For å nå den befolkningsveksten som SSBs framskriver, må Hedmark bli vesentlig mer attraktiv både som bosted og for næringsliv og opprettholde denne høye attraktiviteten i hele perioden fram til 2040.