| dc.description.abstract | Os kommune har hatt en sterk vekst i folketallet de siste årene. Siden 2000 har befolkningen økt med 34 prosent. Os har både et stort fødselsunderskudd og stor netto innflytting fra andre norske kommuner. Netto innvandring gir også et bidrag til befolkningsveksten i Os, selv om nettoinnvandringen har vært noe lavere enn ellers i landet. Antall arbeidsplasser i Os har også økt sterkt. Det har vært en vekst i antall arbeidsplasser på over 25 prosent siden 2000. Det har imidlertid vært nedgang i antall arbeidsplasser i Os de siste to årene, og i næringslivet er det nå færre arbeidsplasser enn det var i 2008. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Vi har forsøkt å skille mellom strukturelle årsaksforhold og attraktivitet. De strukturelle betingelsene er forhold som har med lokalisering og bransjestruktur å gjøre, som vanskelig kan påvirkes. Attraktivitet er et mål for om veksten har vært over eller under forventet vekst, der vi har tatt hensyn til de strukturelle betingelsene. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forskning, tele, IKT, engineering og liknende. Os har forholdvis lite av sysselsettingen i basisnæringene i kommunen. Utviklingen i basisnæringene var svært positiv fram til 2006, Da hadde basisnæringene i Os sterk vekst. Etter 2006 har basisnæringene i Os utviklet seg ganske svakt. Noe skyldes at det er en stor andel av basisnæringene i kommunen i bransjer med nedgang. Men det har imidlertid vært sterkere nedgang enn bransjestrukturen skulle tilsi. Os har dermed ikke vært spesielt attraktiv for basisnæringer de siste årene. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengig av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten i på stedet. Befolkningsveksten i Os har stimulert utviklingen i besøksnæringene. Fram til 2008 hadde besøksnæringene i Os høyere vekst enn befolkningsveksten skulle tilsi. I den perioden økte Os sin besøksattraktivitet. Etter 2008 har veksten i besøksnæringene stoppet opp, til tross for sterk befolkningsvekst. Dermed ser det ut til at besøksattraktiviteten har blitt svakere. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøksnæringene og basisnæringene har. Os har hatt den samme utviklingen i de regionale næringene som i besøksnæringene og basisnæringene. Det var overraskende sterk vekst fram til 2008, men deretter har veksten blitt lavere enn landsgjennomsnittet. Næringsattraktivitet er summen av veksten i basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer, etter at de strukturelle virkningene er trukket fra. Næringsattraktiviteten i Os var god fram til 2007, deretter har den samlede næringsattraktiviteten blitt ganske svak. Næringslivet er også analysert i et kapittel basert på NHOs NæringsNM. NæringsNM måler og rangerer næringsutviklingen med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Os kommer ut over middels av norske kommuner i NæringsNM, som tar utgangspunkt i tall fra 2013. Os skårer litt bedre enn middels når det gjelder lønnsomhet og vekst i bedriftene, har ganske høy nyetableringsaktivitet, men har ganske lite næringsliv i forhold til befolkningen. Utdanningsnivået i både befolkning og næringsliv er også beskrevet og analysert i et eget kapittel. Andelen med høyere utdanning i Os er lavere enn landsgjennomsnittet. Det kommer mest av at de store byene drar opp landsgjennomsnittet ganske mye. Os har høyere utdanningsnivå enn middels av norske kommuner i befolkningen. Det er imidlertid høyere utdanningsnivå blant de som pendler inn til Os enn blant de som pendler ut. Det kan tyde på at Os ikke er spesielt attraktiv som bosted blant de med høyere utdanning, i hvert fall ikke sammenliknet med Bergen, hvor de fleste som pendler inn til Os bor. Os har et ganske høyt utdanningsnivå i næringslivet sammenliknet med andre norske kommuner. I kapittelet om bostedsattraktivitet har vi analysert flyttingen i Os for å avdekke årsakene til nettoflyttingen og nettoinnvandringen. Os har dratt fordeler av å være en forholdvis stor kommune og av at arbeidsmarkedet i kommunen er tett integrert med arbeidsmarkedet i Bergen. Samtidig har arbeidsplassveksten vært høyere enn i de fleste kommuner. Nettoinnflyttingen har likevel vært mye høyere enn forventet. Det indikerer at Os har vært en attraktiv kommune å bo i og flytte inn til. Nærheten til Bergen har nok betydd mye for dette, men Os har også hatt høyere bostedsattraktivitet enn de andre kommunene som ligger nært Bergen. I årets rapport har vi også vist ulike scenarier for befolknings- og arbeidsplassutvikling i Os. Dersom de strukturelle trekkene vi har hatt de siste i årene fortsetter, går det mot fortsatt arbeidsplassvekst og befolkningsvekst i Os. Hvis den høye bostedsattraktiviteten fortsetter, vil veksten bli ganske sterk, og befolkningen kan passere 30 000 før 2040. Et høyvekstscenario viser at dersom Os greier å bli blant de mest attraktive kommunene for næringsliv og som bosted, vil det være mulig å enda høyere vekst. Os har imidlertid vært en svært attraktiv kommune, spesielt som bosted, og det ser dermed ikke ut til å være særlig potensial for veldig mye sterkere vekst. | |
