| dc.description.abstract | Folketallet i Årdal har sunket etter 2010, etter tre år med befolkningsvekst fra 2007 til 2010. Siden 2000 har folketallet blitt redusert med litt over fem prosent. Årdal har nå fødselsunderskudd og ganske stor netto utflytting til andre norske kommuner. Innvandring fra utlandet har begrenset befolkningsnedgangen, og skapt vekst i noen perioder. Det har vært en nedgang i antall arbeidsplasser i Årdal på 15 prosent siden 2000. Årdal har mistet særlig mange arbeidsplasser de siste to årene. Mesteparten av nedgangen er i næringslivet, men det er også synkende antall arbeidsplasser i det offentlige. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Vi har forsøkt å skille mellom strukturelle årsaksforhold og attraktivitet. De strukturelle betingelsene er forhold som har med lokalisering og bransjestruktur å gjøre, som vanskelig kan påvirkes. Attraktivitet er et mål for om veksten har vært over eller under forventet vekst, der vi har tatt hensyn til de strukturelle betingelsene. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Årdal har en svært høy andel av arbeidsplassene i basisnæringene, og da spesielt i prosessindustri og verkstedindustri. Bransjestrukturen i Årdal har ikke vært gunstig, ettersom prosessindustrien har hatt vanskelige kår i Norge de siste årene. Det har gitt lønnsomhetspress og reduksjon i antall ansatte. De siste årene har nedgangen i basisnæringene i Årdal vært mye sterkere enn bransjestrukturen skulle tilsi. I perioden fra 2008 til 2011 hadde basisnæringene i Årdal overraskende god utvikling, og kommunen framsto som attraktiv for basisnæringer. Etter 2011 har utviklingen snudd, og nå synes Årdal å være lite attraktiv for basisnæringer. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengige av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten i på stedet. Befolkningsnedgangen i Årdal har hemmet utviklingen i besøksnæringene. Det har gjort at antall arbeidsplasser i besøksnæringene har sunket. Etter 2008 har besøksnæringene hatt en nedgang som forventet ut fra befolkningsnedgangen. Årdal har dermed hatt en middels besøksattraktivitet de siste årene. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og inkluderer bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøks- og basisnæringene har. I Årdal har også de regionale næringene hatt nedgang etter 2008, selv om de regionale næringene har vokst på landsbasis. Næringsattraktivitet er summen av veksten i basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer, etter at de strukturelle virkningene er trukket fra. Næringsattraktiviteten i Årdal var god i årene 2008 til 2011. Da var arbeidsplassveksten i næringslivet bedre enn de strukturelle forholdene skulle tilsi. I de siste årene har Årdal hatt en svak næringsattraktivitet. De strukturelle forholdene for næringslivsvekst har vært spesielt ugunstige for Årdal, men nedgangen har vært sterkere enn forventet, også korrigert for de strukturelle betingelsene. Dermed har også næringsattraktiviteten blitt svak. Næringslivet er også analysert i et kapittel basert på NHOs NæringsNM. NæringsNM måler og rangerer næringsutviklingen med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Årdal har kommet ganske dårlig ut i NæringsNM de siste fem årene. I siste NæringsNM, som er basert på tall fra 2013, ble Årdal rangert som nummer 323 av 428 kommuner. Næringslivet i Årdal skårer lavt på lønnsomhet og vekst, men litt over middels for nyetableringer. Årdal er fremdeles en kommune med relativt mange arbeidsplasser i næringslivet. Dermed skårer Årdal høyt på indikatoren for næringslivets størrelse. Utdanningsnivået i både befolkning og næringsliv er også beskrevet og analysert i et eget kapittel. Andelen med høyere utdanning i Årdal er forholdvis lavt. Andelen ansatte med minst tre års høyere utdanning er også en del lavere enn landsgjennomsnittet. Det kommer mest av at de største byene trekker opp landsgjennomsnittet ganske mye. Sammenliknet med andre norske kommuner er utdanningsnivået i næringslivet i Årdal faktisk litt over middels. Det er mest fordi de viktige bransjene i Årdal er forholdsvis kompetanseintensive. I kapittelet om bostedsattraktivitet har vi analysert flyttingen i Årdal for å avdekke årsakene til nettoflyttingen og nettoinnvandringen. Årdal er en kommune som er ganske isolert fra andre arbeidsmarkeder. Det er en ulempe, og gjør at sannsynligheten for nettoinnflytting blir mindre. Den sterke arbeidsplassnedgangen har også bidratt negativt til nettoflyttingen til Årdal. Når vi analyserer nettoflyttingen til Årdal inkludert nettoinnvandring, ser vi at den isolerte beliggenheten og arbeidsplassnedgangen mer enn forklarer de svake flyttetallene. Utflyttingen er faktisk lavere enn statistisk forventet. Det indikerer at Årdal holder ganske godt på innbyggerne sine i nedgangstider. I årets rapport har vi også vist ulike scenarier for befolknings- og arbeidsplassutvikling i Årdal. Dersom de strukturelle trekkene vi har hatt de siste ti årene fortsetter, går det mot en ganske sterk arbeidsplassnedgang i Årdal og fortsatt befolkningsnedgang. Et høyvekstscenario viser at dersom Årdal greier å bli blant de mest attraktive kommunene for næringsliv og som bosted, vil det være mulig å få vekst i kommunen. Årdal har hatt en særdeles lite gunstig næringsstruktur de siste årene. Oljeprisfallet i den siste tiden kan imidlertid gjøre at vi kan få en helt annerledes strukturell utvikling de neste årene, og det vil antakelig være til gunst for næringsutviklingen i Årdal. Det vil øke sannsynligheten for vekst i arbeidsplasser og befolkning. | |
