| dc.description.abstract | Vestfold har hatt en jevn befolkningsvekst i mange år. Folketallet i Vestfold har hatt nesten samme vekst som landet siden 2000. Befolkningen øker som følge av fødselsoverskudd, nettoinnvandring og nettoinnflytting fra andre norske fylker. Fødselsoverskuddet og nettoinnvandringen er imidlertid lavere i Vestfold enn ellers i landet. Vestfold må derfor ha netto innflytting fra andre fylker for å oppnå samme befolkningsvekst som resten av landet. Før 2005 var den innenlandske nettoinnflyttingen så høy at Vestfold hadde høyere befolkningsvekst enn resten av landet. Etter 2005 har den innenlandske nettoflyttingen blitt mindre, slik at Vestfold nå har en befolkningsvekst som er lavere enn befolkningsveksten i Norge. Arbeidsplassveksten i Vestfold var bedre enn i resten av landet fra 2000 til 2008. Etter finanskrisen har arbeidsplassutviklingen i Vestfold blitt svakere enn i resten av landet. Det er færre arbeidsplasser i næringslivet i Vestfold på slutten av 2013 enn det var i 2008. Næringslivet i de største byene i Vestfold har hatt sterkest nedgang i denne perioden. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Vi har forsøkt å skille mellom strukturelle årsaksforhold og attraktivitet. De strukturelle betingelsene er forhold som har med lokalisering og bransjestruktur å gjøre, som vanskelig kan påvirkes. Attraktivitet er et mål for om veksten har vært over eller under forventet vekst, der vi har tatt hensyn til de strukturelle betingelsene. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Vestfold har hatt en nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene, særlig etter 2008. Denne nedgangen skyldes at bransjestrukturen i basisnæringene i Vestfold har vært ugunstig. En høy andel av arbeidsplassene i basisnæringene har vært i bransjer med nedgang, og en lav andel har vært i vekstbransjer. Sett i forhold til bransjestrukturen, har nedgangen vært som forventet. Næringslivet i Vestfolds basisnæringer har samme vekst som landet bransje for bransje. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengige av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten på stedet. Besøksnæringene i Vestfold har hatt et ganske kraftig fall i antall arbeidsplasser etter 2007. Det skyldes ikke lav befolkningsvekst, siden befolkningsveksten er nær landsgjennomsnittet. Dermed ser det ut til at besøksattraktiviteten i Vestfold har blitt svekket. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøksnæringene og basisnæringene har. I Vestfold har de regionale næringene hatt nedgang etter 2008, mens de regionale næringene i Norge har hatt vekst. Næringsattraktivitet er summen av veksten i basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer, etter at de strukturelle virkningene er trukket fra. Næringsattraktiviteten i Vestfold har vært svak, som følge av svak utvikling i besøksnæringene og de regionale næringene. De fylkene som har svakere næringsattraktivitet enn Vestfold er Telemark, ?stfold, Hedmark og Oppland. ?stlandet utenfor Oslo og Akershus har hatt svak næringsattraktivitet etter finanskrisen. Næringslivet er også analysert i et kapittel basert på NHOs NæringsNM. NæringsNM måler og rangerer næringsutviklingen med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Vestfold er rangert som nummer ni av 19 fylker i siste NæringsNM, som er basert på tall fra 2013. Vestfold har vært plassert litt over middels i NæringsNM i hele perioden fra 2004 til 2013. I 2000 og 2001 var Vestfold blant de tre beste fylkene. Næringslivet i Vestfold skårer litt over middels når det gjelder lønnsomhet og vekst, men litt under middels når det gjelder nyetableringer. Utdanningsnivået i både befolkning og næringsliv er også beskrevet og analysert i et eget kapittel. Andelen med høyere utdanning i Vestfold er lavere enn i Norge. Det kommer av at de største byene trekker gjennomsnittet mye opp. Blant de 19 fylkene er utdanningsnivået i Vestfold rangert på syvende plass, så utdanningsnivået i Vestfolds befolkning er høyere enn middels av fylkene. Det er høyere utdanningsnivå blant de som pendler ut av Vestfold enn de som pendler inn. Det indikerer at Vestfold er et attraktivt fylke å bo i blant de med høyere utdanning. Utdanningsnivået i næringslivet er også under landsgjennomsnittet, men likevel litt over middels av fylkene. Noen av kommunene i Vestfold, spesielt Horten, har høyt utdanningsnivå i næringslivet. Rapporten har et eget kapittel om innovasjon i næringslivet. Andelen av bedriftene i Vestfold som har gjennomført innovasjoner i form av nye produkter, nye produksjonsmetoder eller nye metode for markedsføring er litt bedre enn middels av fylkene. I kapittelet om bostedsattraktivitet har vi analysert flyttingen i Vestfold for å avdekke årsakene til nettoflyttingen og nettoinnvandringen. Vestfold er et fylke med et svært tett integrert arbeidsmarked. Omtrent alle arbeidsplassene i Vestfold er tilgjengelig for bosettingen i alle kommunene. Den høye arbeidsmarkedsintegrasjonen er et strukturelt forhold som forsterker nettoflyttingen til fylket. Den svake arbeidsplassutviklingen i Vestfold har bidratt negativt til flyttingen etter finanskrisen. Mesteparten av nettoflyttingen kan forklares av summen av positive strukturelle forhold og negativ arbeidsplassutvikling. Fram til 2005 var det en uforklart høy nettoinnflytting til Vestfold, som indikerer at bostedsattraktiviteten var høy. I de siste årene er nettoflyttingen litt svakere enn forventet. Bostedsattraktiviteten bidrar da ikke positivt til vekst lenger, slik den gjorde tidligere. I årets rapport har vi også vist ulike scenarier for befolknings- og arbeidsplassutvikling i Vestfold. Et scenario som er basert på at Vestfold utvikler seg som forventet, det vil si at det er normalt attraktiv både for næringsliv og bosetting, viser at befolkningsutviklingen kan bli vesentlig svakere enn SSBs middelframskriving. Et slikt normalscenario for Vestfold ender opp i 256 000 innbyggere i 2040, mens SSBs framskrivning ender opp i over 293 000 innbyggere samme år. For å nå den befolkningsveksten som SSBs framskriver, må Vestfold bli mer attraktiv både som bosted og for næringsliv. På den andre siden har Vestfold potensial til å få en bedre vekst, dersom de lykkes med å bli blant de mest attraktive fylkene for næringsliv og bosetting. Et høyvekstscenario der Vestfold er blant de mest attraktive fylkene viser at befolkningen kan komme over 300 000 innbyggere i 2040. | |
