| dc.description.abstract | Befolkningen i det samiske området sank ganske mye fra 2000 til 2008. I den perioden sank folketallet med åtte prosent. De siste fem årene har befolkningsnedgangen stoppet opp, og folketallet har vært stabilt i denne perioden. Noe av årsaken er at det samiske området har fått mer netto innvandring, i likhet med resten av landet. Det har imidlertid også blitt mye lavere utflytting til andre deler av landet. Det er veldig stor forskjell på nettoflyttingen mellom de enkelte kommunene i det samiske området. Flere av kommunene har hatt sterk innflytting, som Gamvik, Kvalsund, Hamarøy og Evenes. Andre kommuner i det samiske området har fremdeles sterk netto utflytting. Arbeidsplassutviklingen i det samiske området har vært svak. Antall arbeidsplasser i det samiske området har sunket med fire prosent siden 2000. På samme tid har det vært en vekst i antall arbeidsplasser i Norge på over 15 prosent. Det har vært nedgang i antall arbeidsplasser både i offentlig sektor og i næringslivet i det samiske området. Antall arbeidsplasser i næringslivet har også hatt nedgang etter 2008, men nedgangen har ikke vært spesielt sterk sammenliknet med andre deler av landet. Mange fylker har hatt sterkere nedgang i næringslivet enn det samiske området i denne perioden. Næringsutviklingen er også svært forskjellig mellom kommunene i det samiske området. Kommuner som Nesseby, Gamvik og Lavangen er blant kommunene i landet med sterkest vekst i næringslivet, mens Kvænangen, Måsøy og Røyrvik er blant kommunene med sterkest nedgang. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper; basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Vi har forsøkt å skille mellom strukturelle årsaksforhold og attraktivitet. De strukturelle betingelsene er forhold som har med lokalisering og bransjestruktur å gjøre, og som vanskelig kan påvirkes. Attraktivitet er et mål for om veksten har vært over eller under forventet vekst, der vi har tatt hensyn til de strukturelle betingelsene. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forskning, tele, IKT, engineering og liknende. Antall arbeidsplasser i basisnæringene har sunket med 17,3 prosent siden 2000, og har bidratt mye til den samlede arbeidsplassnedgangen. Viktigste bransjer i basisnæringene i det samiske området er fiske og havbruk, gruvedrift og landbruk. Reindrift er definert som en landbruksbransje. Det er også mye næringsmiddelproduksjon, og noe prosessindustri. Alle disse bransjene, unntatt gruvedrift, har vært bransjer med generell nedgang i Norge. De bransjene i basisnæringene som har hatt sterk vekst i Norge, som oljebaserte bransjer og teknologiske tjenester, er i liten grad representert i det samiske området. Bransjestrukturen har dermed vært ugunstig, gjennom at basisnæringene i det samiske området i stor grad har vært konsentrert til bransjer med nedgang. Når vi analyserer veksten i basisnæringene i det samiske området i lys av bransjestrukturen, har utviklingen egentlig vært ganske god. Veksten i antall arbeidsplasser i basisnæringene har vært bedre enn forventet ut ifra bransjestrukturen. Dermed framstår det samiske området som attraktivt for basisnæringer de siste årene, men med en ugunstig næringsstruktur. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengig av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten i på stedet. Antall ansatte i besøksnæringene i det samiske området har sunket med 4,5 prosent siden 2000. Det er den svake befolkningsutviklingen i det samiske området som har hemmet veksten i besøksnæringene. Nedgangen har vært mindre enn forventet ut fra befolkningsutviklingen. Dermed har det sam iske området vært ganske attraktivt for besøksnæringene, men veksten har uteblitt på grunn av manglede vekst i egen befolkning. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn besøksnæringer og basisnæringer. Antall arbeidsplasser i de regionale næringene i det samiske området har økt med litt over seks prosent siden 2000. Det er en langt lavere vekst enn de regionale næringene har hatt på landsbasis, der veksten har vært på nesten 20 prosent. I det samiske området er det en ganske liten andel av de regionale næringene. Det skyldes nok at det er få av kommunene som er større regionale sentra, hvor det regionale næringene pleier å klynge seg. Næringsattraktivitet er summen av veksten i basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer, etter at de strukturelle virkningene er trukket fra. Det samiske området har samlet sett hatt en god næringsattraktivitet, men veksten har uteblitt på grunn av strukturelle forhold som en ikke har kunnet påvirke selv. Næringslivet er også analysert i et kapittel basert på NHOs NæringsNM. NæringsNM måler og rangerer næringsutviklingen med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Kommunene i det samiske området kommer litt dårlig ut av NæringsNM. Det er ingen kommuner med blant de 100 beste i landet. Mange av kommunene i har svak lønnsomhet i næringslivet, og mange kommuner har lite næringsliv. Utdanningsnivået i både befolkning og næringsliv er også beskrevet og analysert i et eget kapittel. Andelen av befolkningen og ansatte med minst tre års høgskole- eller universitetsutdanning er forholdvis lav, og lavere enn noe fylke. Mye av årsaken til det er at de store byene har mye høyere utdanningsnivå enn små kommuner. Det finnes ingen store byer i det samiske området som trekker utdanningsnivået opp. Mesteparten av sysselsettingen i næringslivet i det samiske området er i bransjer hvor det er generelt lavt utdanningsnivå. Når vi tar hensyn til dette, er utdanningsnivået ganske normalt samlet sett. Mange kommuner i det samiske området har et ganske høyt utdanningsnivå hvis vi korrigerer for bransjesammensetningen. I kapittelet om bostedsattraktivitet har vi analysert flyttingen i det samiske området for å avdekke årsakene til nettoflyttingen og nettoinnvandringen. Den svake arbeidsplassutviklingen har virket negativt for flyttingen, og har bidratt en del til netto utflytting. Kommunene i det samiske området har også uheldige strukturelle trekk som påvirker nettoflyttingen negativt. De fleste kommunene er små og ligger utenfor de store arbeidsmarkedene. Det har også bidratt til å økte utflytting. Når vi analyserer nettoflyttingen (inkludert innvandring), ser vi at det var større utflytting enn forventet fram til 2011. De siste par årene har flyttetallene blitt mye bedre, og nå er det bedre nettoflytting enn forventet. Dermed framstår det samiske område som attraktivt som bosted. Bostedsattraktiviteten er imidlertid ikke så høy at den kan kompensere helt for svak arbeidsplassvekst og ugunstig lokalisering i forhold til de store arbeidsmarkedene. I årets rapport har vi også vist noen scenarier for befolknings- og arbeidsplassutvikling i det samiske området. Det samiske området har noe klare strukturelle ulemper for å oppnå befolkningsvekst. Aldersfordelingen vil gi fødselsunderskudd de neste årene. Bransjestrukturen er uheldig med mange arbeidsplasser i nedgangsbransjer. Lokalisering i små steder som ligger isolert til i forhold til pendlingsmuligheter vil også være en ulempe. Samtidig er Norges befolkningsvekst antatt å bli lavere. Hvis det ikke skjer noe som forandrer de strukturelle betingelsene, vil mange av kommunene i det samiske området ligge an til å få befolkningsnedgang de neste årene. Analysene som er gjort med Attraktivitetsmodellen viser imidlertid at mange kommuner har hatt en annen utvikling enn forventet. Dette tolker vi som at steder har et handlingsrom for å påvirke egen utvikling i positiv retning, gjennom å bli mer attraktiv for næringsliv og befolkning. Mange av kommunene i det samiske området har potensial til å oppnå befolkningsvekst dersom det greier å bli blant de mest attraktive kommunene. | |
