| dc.description.abstract | Folketallet i Vågan er omtrent det samme sommeren 2014 som i 2000. Lødingen har hatt en nedgang på ni prosent siden 2000. Felles for begge kommunene er at det har vært vekst de siste årene. Lødingen har hatt ganske stor netto innflytting de to siste årene. Vågan har hatt en samlet arbeidsplassvekst på 8,7 prosent siden 2000. Det er spesielt antall arbeidsplasser i det offentlige som har økt i Vågan. Lødingen har hatt en nedgang på 5,2 prosent. I Lødingen har det vært nedgang i antall arbeidsplasser i det offentlige, mens antall arbeidsplasser i næringslivet har holdt seg stabilt siden 2000. Vågan har hatt sterk nedgang innenfor fiske, havbruk og næringsmiddelindustri. Samtidig har antall ansatte i handel, overnatting, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting økt sterkt. Vågan har dermed fått en annen næringsstruktur i 2013 enn i 2000. I Lødingen har utviklingen vært motsatt, med vekst i næringsmiddelindustri, men nedgang i handel og bygg og anlegg. Lødingen har imidlertid fått flere arbeidsplasser innen tele og IKT. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper; basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forskning, tele, IKT, engineering og liknende. Vågan har hatt en sterk nedgang i sine basisnæringer, mens Lødingen har fått kraftig vekst. Bransjestrukturen i basisnæringene forklarer mye av forskjellene i vekst i antall ansatte i basisnæringene i kommunene i Norge. De som har mange arbeidsplasser i vekstbransjer som olje- og gassbasert næringsliv og teknologiske tjenester har en strukturell fordel. De som har hatt en høy andel av arbeidsplassene i bransjer med nedgang har hatt en ulempe. Vågan har hatt en bransjestruktur som har vært ugunstig. Basisnæringene i Vågan har for en stor del vært innen fisk og næringsmiddelindustri som er bransjer som har hatt nedgang. Det har bidratt til at antall ansatte i basisnæringene i Vågan har gått tilbake. Bransjestrukturen synes imidlertid ikke å ha vært hele forklaringen. Basisnæringene i Vågan har også utviklet seg dårligere enn bransjestrukturen skulle tilsi. Det tyder på at Vågen ikke har vært attraktiv for bedrifter i basisnæringene. Lødingen hadde omtrent det samme strukturelle utgangspunktet som Vågan i 2000, men har hatt en helt annen utvikling. Lødingen har hatt vekst i industri, og også fått nye arbeidsplasser i de teknologiske næringene. Lødingen har dermed vært svært attraktiv for bedrifter i basisnæringene, særlig i de siste årene. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengig av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten i på stedet. Vågen er en typisk besøkskommune, ved at besøksnæringene er ganske store i forhold til befolkningen. Besøksnæringene i Vågen har vokst seg fra stor til større, og hatt en vekst som er mye større enn hva befolkningsveksten tilsier siden 2000. Vågen har dermed vært en attraktiv besøkskommune. Den beste utviklingen i besøksnæringene i Vågen skjedde imidlertid mellom 2005 og 2011. I de siste tre årene har besøksnæringene i Vågan hatt mindre vekstkraft. Lødingen har forholdsvis lite av besøksnæringer, og besøksnæringene har også krympet fram til i dag. Besøksnæringene har fått negative impulser fra befolkningsnedgangen, men har også utviklet seg langt svakere enn befolkningsnedgangen skulle tilsi. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene hav vokst raskere i Norge enn besøksnæringer og basisnæringer. Vågan har hatt sterk vekst i antall ansatte i de regionale næringene, og sterkere vekst enn de regionale næringene har hatt på landsbasis. Det er spesielt bygg og anleggsbransjen som har vokst i Vågan. Veksten i de regionale næringene i Vågen har imidlertid avtatt, og er svak i den siste treårsperioden. Lødingen har hatt nedgang i antall ansatte i sine regionale næringer, til tross for det de regionale næringene har vokst ellers i landet. Lødingen har også en svak utvikling i de regionale næringene i den siste treårsperioden. Hvis vi skal oppsummere næringsutviklingen, så har begge kommunene hatt en bransjestruktur som har vært ugunstig, med mange arbeidsplasser i bransjer med nedgang. Samtidig har svak befolkningsutvikling også negative ringvirkninger på næringslivet. Vågen har hatt en god utvikling i årene fra 2004 til 2011, da veksten i næringslivet var bedre enn de strukturelle forholdene tilsier. Lødingen har hatt en forholdvis god utvikling i de siste periodene, som følge av at basisnæringene har hatt en overraskende sterk vekst. Vi har også analysert nettoflyttingen til Vågan og Lødingen. Felles for begge kommunene er at de har få alternative arbeidsmarkeder utenfor egen kommune. Det gir lite pendlingsmuligheter for befolkningen, og gjør at det blir lavere nettoinnflytting. Vågan har hatt forholdsvis god arbeidsplassvekst de siste årene, som følge av vekst i offentlige arbeidsplasser, noe som har bidratt til bedre nettoflytting. Lødingen har hatt nedgang i antall arbeidsplasser, noe som har bidratt til økt utflytting. Når vi korrigerer for arbeidsplassvekst og strukturelle forhold, har begge kommunene bedre nettoflytting enn forventet. Det er et tegn på at kommunene har vært attraktive som bosted. For Lødingen kan det hende at dette henger sammen med økt bosetting av flyktninger. Vi har laget scenarier for framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser i Vågan og Lødingen. Vågan vil først få en liten befolkningsvekst, før folketallet begynner å synke igjen, i takt med at Norges befolkning får avtakende vekst. Lødingen ligger an til å få befolkningsnedgang. Både Vågan og Lødingen har negativ fødselsbalanse og en næringsstruktur med mange av arbeidsplassene i bransjer med nedgang. Det gjør at fremtidige vekst blir vanskeligere å oppnå, dersom de strukturelle trekkene i utviklingen i Norge fortsetter som før. Utviklingen i befolkning og arbeidsplasser er imidlertid avhengig av hva som skjer internt på stedene. Noen steder greier å skape vekst selv om betingelsene er ugunstige. Det er det vi kaller attraktivitet. Steder som oppnår attraktivitet for bedrifter og besøk får høyere arbeidsplassvekst enn de strukturelle forholdene tilsier, og steder som er attraktive som bosted oppnår høyere nettoinnflytting. Vi har laget vekstscenarier for både Vågan og Lødingen, som viser hvilken utvikling kommunene vil få i befolkning og arbeidsplasser dersom de greier å bli mer attraktive, både for bedrifter, besøk og bosetting. Det er mulig for begge kommunene å oppnå både befolkningsvekst og arbeidsplassvekst i årene som kommer. Det krever at kommunene greier å mobilisere til både næringsutvikling og bostedsattraktivitet i sterkere grad enn de fleste andre kommuner. Vi har lagt inn et kapittel om utdanning. Både Vågan og Lødingen har en forholdsvis høy andel høyt utdannede i sitt næringsliv. Begge kommunene har derimot en bransjesammensetning som tilsier et under gjennomsnittlig nivå høyt utdannede i næringslivet. Til slutt har vi lagt inn et kapittel om NæringsNM. NæringsNM er en rangering av kommuner basert på et sett med 11 indikatorer for nyetableringer, lønnsomhet, vekst og størrelse. Både Vågan og Lødingen gjorde det dårlig i årets NæringsNM, og de gjorde det dårligere i år enn i fjor. | |
