| dc.description.abstract | Østfold er ett av sju fylker som har hatt en befolkningsvekst som er høyere enn landsgjennomsnittet etter 2000. Det er til tross for at fødselsbalansen er lav og nettoinnvandringen er lavere enn i resten av landet. Østfold har hatt en ganske sterk nettoinnflytting fra andre norske fylker i alle år etter 2000, og det er denne innflyttingen som har gjort at befolkningsveksten ligger over middels av norske fylker. Antall arbeidsplasser i Østfold har gått ned siden 2008. Det skyldes at antall arbeidsplasser i næringslivet har gått tilbake med nesten 4 000. Det tilsvarer en nedgang på nesten seks prosent. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Østfold gikk også ned i 2013. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Vi har forsøkt å skille mellom strukturelle årsaksforhold og attraktivitet. De strukturelle betingelsene er forhold som har med lokalisering og bransjestruktur å gjøre, som vanskelig kan påvirkes. Attraktivitet er et mål for om veksten har vært over eller under forventet vekst, der vi har tatt hensyn til de strukturelle betingelsene. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri olje- og gassutvinning og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Bransjestrukturen i basisnæringene forklarer mye av forskjellene i veksten i antall ansatte mellom ulike regioner. Østfold har hatt en lite gunstig sammensetning av basisnæringene, fordi en stor andel av arbeidsplassene har vært i bransjer med nedgang. Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene har imidlertid vært mye dårligere enn bransjestrukturen skulle tilsi. Dermed har Østfold framstått som et lite attraktivt fylke for basisnæringer. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengige av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten i på stedet. Østfold hadde høy vekst i besøksnæringene fra 2000 til 2008, men etter 2008 har antall arbeidsplasser i besøks-næringene sunket til tross for høy befolkningsvekst i fylket. Etter 2008 har dermed Østfold framstått som lite attraktiv for besøkende. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og inkluderer bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøks- og basisnæringene har. I Østfold har veksten i de regionale næringene vært litt svakere enn i resten av landet. Samlet sett er Østfold det fylket med aller lavest næringsattraktivitet. Næringsattraktiviteten er summen av attraktiviteten til de tre strategiske næringstypene, basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer, når struktureffektene er trukket fra. Næringslivet er også analysert i et kapittel basert på NHOs NæringsNM. NæringsNM måler og rangerer næringsutviklingen med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Resultatene fra NHOs NæringsNM gir et langt mer oppløftende bilde av næringsutviklingen i Østfold. Næringslivet i Østfold kommer ut over middels både for lønnsomhet, omsetningsvekst og nyetableringer. Samlet sett er Østfold nå nummer sju av de nitten fylkene. Østfold har forbedret sin plassering i NæringsNM i alle de fire siste årene, etter at fylket ble tredje sist av fylkene i 2009. Kanskje vil denne positive trenden også vises i arbeidsplassveksten etter hvert, slik at vi får se en forbedring av næringsattraktiviteten også? Utdanningsnivået i både befolkning og næringsliv er også beskrevet og analysert i et eget kapittel. Andelen av befolkningen i Østfold med minst tre års høyere utdanning er ganske lav i forhold til de fleste av fylkene. Det er også lavere utdanningsnivå hos de som pendler ut av fylket enn de som pendler inn. Det tyder på at Østfold ikke er spesielt attraktivt som bosted for de med høyere utdanning, i hvert fall ikke sammenliknet med Akershus og Oslo, der de fleste som pendler inn har valgt å bo. Utdanningsnivået i næringslivet i Østfold er også ganske lavt i forhold til andre fylker, uten at det ser ut til å skyldes bransjestrukturen. Rapporten har et eget kapittel om innovasjon i næringslivet. Næringslivet i Østfold har en lav andel bedrifter som oppgir å ha innovasjon i form av nye produkter, nye prosesser eller nye måter å markedsføre. Det gjelder spesielt de bedriftene som er hjemmehørende i fylket, og som ikke inngår i konsern med virksomhet i flere fylker. Næringslivet i Østfold er også lite internasjonalt orientert gjennom å ha kunder i utlandet. Til tross for en svært svak næringsutvikling, har Østfold trukket til seg mange innflyttere. Nettoflyttingen til Østfold er dermed mye bedre enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. En del av dette skyldes at Østfold har gode strukturelle betingelser for å oppnå innflytting, som følge av at arbeidsmarkedet er tett integrert og at det er gode pendlingsmuligheter til Akershus og Oslo, hvor det har vært sterk arbeidsplassvekst. Men selv etter at vi har tatt hensyn til disse strukturelle fordelene, har Østfold en høy uforklart positiv nettoflytting. Det er et tegn på at Østfold er et attraktivt fylke å bo i og flytte til. Bostedsattraktiviteten til Østfold er klart høyest av alle fylkene i landet. Vi har også sett på hvilken utvikling Østfold ligger an til å få i framtiden, dersom de strukturelle trekkene i næringsutviklingen fortsetter. Det er fordelaktig for Østfold å ha god arbeidsmarkedsintegrasjon, men en ulempe å ha en liten andel av næringslivet i vekstbransjer. Samtidig har Østfold også en ulempe ved at fødselsoverskuddet er lavere enn ellers i landet. Et normalscenario som er basert på at Østfold er gjennomsnittlig attraktivt både når det gjelder nærings- og bostedsattraktivitet viser fortsatt vekst i befolkningen, men at veksten kan bli mye lavere enn SSBs middelframskriving. Normalscenariet ender opp i et befolkningstall på 305 000 innbyggere i 2040, mens SSBs middelframskriving ender opp i 357 000. Dersom Østfold opprettholder sin høye attraktivitet som bosted vil befolkningsveksten bli høyere enn i normalscenariet, men likevel lavere enn SSBs middelframskriving. For at befolkningsveksten i Østfold skal bli som SSB framskriver, må Østfold oppnå vesentlig høyere næringsattraktivitet enn de har hatt de siste ti årene. | |
