| dc.description.abstract | Folketallet i Nordland har økt siden 2008, etter mange år med nedgang. Nordland har likevel den laveste befolkningsveksten av alle fylkene etter 2000. Problemet er at fylket lekker innbyggere til andre norske fylker. Det er hvert år mange flere som flytter ut av fylket enn som flytter inn til Nordland fra resten av landet. Nordland har hatt vekst i antall arbeidsplasser, men veksten i Nordland er bare halvparten av veksten på landbasis. Det er næringsutviklingen som er det største problemet. Næringslivet i Nordland hadde ganske bra vekst fram til 2008, men etter det har antall arbeidsplasser i næringslivet i Nordland gått ned. Det er mange fylker som har hatt nedgang i næringslivet etter 2008, så nedgangen i Nordlands næringslivet er ikke spesiell for dette fylket. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Vi har forsøkt å skille mellom strukturelle årsaksforhold og attraktivitet. De strukturelle betingelsene er forhold som har med lokalisering og bransjestruktur å gjøre, som vanskelig kan påvirkes. Attraktivitet er et mål for om veksten har vært over eller under forventet vekst, der vi har tatt hensyn til de strukturelle betingelsene. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Nordland har hatt en sterk nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene, særlig etter 2008. Hver tiende arbeidsplass i basisnæringene i fylket har blitt borte i denne perioden. Mesteparten av nedgangen skyldes at Nordland har en ugunstig næringsstruktur i basisnæringene. Det er mange arbeidsplasser i bransjer med nedgang, og få arbeidsplasser i vekstnæringer. I de siste årene har imidlertid nedgangen vært sterkere enn bransjestrukturen tilsier. Nordland har ikke vært attraktive for basisnæringer de siste årene. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengige av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten i på stedet. Den svake befolkningsutviklingen i Nordland har hemmet veksten i besøksnæringene. Derfor har ikke antall arbeidsplasser i besøksnæringene vokst like mye som ellers i landet. Etter 2008 har utviklingen i besøksnæringene i Nordland vært bedre enn forventet ut fra befolkningsutviklingen. Nordland har således økt sin besøksattraktivitet de siste årene. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og inkluderer bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøks- og basisnæringene har. I Nordland har de regionale næringene også hatt bra vekst, men veksten har vært lavere enn ellers i landet. Næringsattraktivitet er summen av veksten i basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer, etter at de strukturelle virkningene er trukket fra. Næringsattraktiviteten i Nordland har variert en del, men over tid har den vært litt under middels av norske fylker. Det er hovedsakelig de ugunstige strukturelle forholdene som har ført til at veksten i næringslivet har vært svak. Næringslivet er også analysert i et kapittel basert på NHOs NæringsNM. NæringsNM måler og rangerer næringsutviklingen med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Resultatene i NæringsNM for Nordland ble veldig dårlige for regnskapsåret 2013. Nordland ble aller dårligste fylke. Nordland har falt fra tiendeplass av 19 fylker i 2010 til sisteplass i 2013. Fallet i rangeringen i NæringsNM de siste årene faller sammen med at næringsattraktiviteten har blitt svakere. Utdanningsnivået i både befolkning og næringsliv er også beskrevet og analysert i et eget kapittel. Nordland har en lavt utdannet befolkning. Det er også høyere utdanningsnivå blant de som pendler inn til fylket enn de som pendler ut. Det indikerer at Nordland ikke er spesielt attraktivt å bo i for folk med høyere utdanning. Utdanningsnivået i næringslivet i Nordland er lavest av alle fylkene. Rapporten har et eget kapittel om innovasjon i næringslivet. Det er en forholdvis lav andel av bedriftene i Nordland som har innovasjon i form av nye produkter, nye prosesser eller nye metoder for markedsføring. Det kommer av at det er mange bedrifter i fylket i bransjer med generelt lite innovasjon. Når vi korrigerer for bransjestrukturen, er det faktisk en litt over middels andel innovative bedrifter i Nordland. I Mosjøregionen og Ofoten er det et svært godt innovasjonsklima. Nordland har også en høy andel bedrifter som eksporterer varer eller tjenester til andre land. I kapittelet om bostedsattraktivitet har vi analysert flyttingen i Nordland for å avdekke årsakene til nettoflyttingen og nettoinnvandringen. Svak arbeidsplassvekst har bidratt negativt til flyttetallene, men forklarer ikke alt. Nordland er et fylke med mange små og isolerte arbeidsmarkeder. Det virker negativt på flyttingen, og minsker sannsynligheten for få innflyttere til fylket. Når vi tar hensyn til den svake arbeidsplassveksten og de uheldige strukturelle forholdene, er det faktisk bedre nettoflytting til Nordland enn forventet. Det viser at bostedsattraktiviteten i fylket er ganske god. I årets rapport har vi også vist noen scenarier for befolknings- og arbeidsplassutvikling i Nordland. Et scenario som er basert på at Nordland utvikler seg som forventet, det vil si at det er normalt attraktivt både for næringsliv og bosetting, viser at befolkningsutviklingen kan bli vesentlig svakere enn SSBs middelframskriving. Et normalscenario for Nordland ender opp i 247 000 innbyggere i 2040, mens SSBs framskrivning ender opp i over 267 000 innbyggere samme år. For å nå den befolkningsveksten som SSB framskriver, må Nordland bli mer attraktiv både som bosted og for næringsliv. På den andre siden har Nordland potensial til å få en bedre vekst dersom de lykkes med å bli blant de mest attraktive fylkene for næringsliv og bosetting. Et høyvekstscenario der Nordland er blant de mest attraktive fylkene viser at befolkningen kan komme opp i 300 000 innbyggere i 2040. | |
