| dc.description.abstract | Akershus har hatt en sterk og jevn vekst i befolkningen. Av fylkene er det bare Oslo som har hatt høyere befolkningsvekst siden 2000. Det som gjør at befolkningen i Akershus øker mer enn i de fleste andre fylker er at Akershus har stor netto innflytting fra andre norske fylker. Ingen andre fylker har så stort flytteoverskudd som Akershus. Antall arbeidsplasser i Akershus øker også svært raskt, både i offentlig og privat sektor. Akershus har også sterk vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet etter finanskrisen. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Vi har forsøkt å skille mellom strukturelle årsaksforhold og attraktivitet. De strukturelle betingelsene er forhold som har med lokalisering og bransjestruktur å gjøre, som vanskelig kan påvirkes. Attraktivitet er et mål for om veksten har vært over eller under forventet vekst, der vi har tatt hensyn til de strukturelle betingelsene. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, telekommunikasjon, IKT, engineering og liknende. Akershus har hatt en sterk vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Landbruk og industri har hatt nedgang, men det er bransjer som det er forholdvis lite av i Akershus. Akershus har imidlertid svært mange arbeidsplasser i teknologiske tjenester, hvor det har vært en kraftig vekst både i Norge og i Akershus. Akershus har dermed hatt en svært gunstig bransjestruktur i sine basisnæringer. Den gunstige bransjestrukturen er årsaken til veksten i basisnæringene i Akershus. Når vi ser på utviklingen bransje for bransje, er utviklingen i Akershus faktisk litt svakere enn i resten av landet. Akershus har dermed hatt svært gunstige strukturelle betingelser for vekst, men ikke vært spesielt attraktive for basisnæringene. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengig av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten på stedet. Akershus har forholdvis lite besøksnæringer. Det skyldes antakelig at befolkningen i Akershus i stor grad bruker besøksnæringene i Oslo. Besøksnæringene i Akershus vokser imidlertid raskere enn befolkningsveksten skulle tilsi. Akershus har dermed blitt gradvis mer attraktive for besøk. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøksnæringene og basisnæringene har. Akershus har en stor andel av næringslivet sitt i de regionale næringene, særlig i bransjer som agenturvirksomhet og transport. De regionale næringene vokser også raskere i Akershus enn i noe annet fylke. Akershus har dermed vært spesielt attraktive for de regionale næringene. Næringsattraktivitet er summen av veksten i basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer, etter at de strukturelle virkningene er trukket fra. Akershus har samlet sett en høy næringsattraktivitet, som følge av at besøksnæringene og de regionale næringene har vokst raskere enn forventet. Næringslivet i Akershus er i tillegg sammensatt på en gunstig måte, slik at de strukturelle betingelsene er gode. Rapporten har et eget kapittel om innovasjon i næringslivet. Næringslivet i Akershus kjennetegnes av at det er en høy andel bedrifter som har innovasjon i form av produkt-, prosess- eller markedsinnovasjon. Næringslivet i Akershus har en høy andel av foretak i bransjer som har høy innovasjon, men andelen innovative foretak er også høy etter at vi har korrigert for dette. Dermed synes det å være et godt innovasjonsklima i fylket. Næringslivet er også analysert i et kapittel basert på NHOs NæringsNM. NæringsNM måler og rangerer næringsutviklingen med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Akershus skårer over middels på alle disse tre indikatorene. Utdanningsnivået i både befolkning og næringsliv er også beskrevet og analysert i et eget kapittel. Akershus har en høyt utdannet befolkning, bare Oslo har en høyere andel av befolkningen med minst tre års høgskole- eller universitetsutdanning. Akershus har også en høyere andel med høy utdanning av de som pendler ut av fylket enn inn. Dermed framstår fylket som et attraktivt bosted for de med høyere utdanning, og da spesielt mer attraktivt enn nabofylkene Østfold og Hedmark, men kanskje noe mindre attraktivt enn Oslo. Utdanningsnivået i næringslivet i Akershus er også nest høyest i landet, etter Oslo. Næringslivet har også et høyt utdanningsnivå i forhold til bransjestrukturen, det gjelder spesielt Asker og Bærum. I kapittelet om bostedsattraktivitet har vi analysert flyttingen i Akershus for å avdekke hvorfor det er så stor netto innflytting til fylket. En del av årsaken er naturligvis den sterke arbeidsplassveksten. Akershus har også veldig gode strukturelle betingelser for å få innflytting. Med bosted i Akershus kan en nå ut til landets største integrerte arbeidsmarked. Nettoinnflyttingen til Akershus er egentlig litt lav i forhold til hva arbeidsplassveksten og de strukturelle flyttefaktorene tilsier. Dermed har ikke Akershus vært spesielt attraktivt som bosted, ettersom nettoflyttingen faktisk er lavere enn forventet. Årsaken er antakelig at boligbyggingen ikke har vært stor nok til å realisere det fulle potensialet for innflytting. I årets rapport har vi også vist noen scenarier for befolknings- og arbeidsplassutvikling i Akershus. Et scenario som er basert på at Akershus utvikler seg som forventet, det vil si at fylket er normalt attraktiv både for næringsliv og bosetting, viser at befolkningsveksten kan bli vesentlig sterkere enn SSBs middelframskriving. Et normalscenario for Akershus ender opp i over 810 000 innbyggere i 2040, mens SSBs framskrivning ender opp i litt over 750 000 innbyggere samme år. Dersom Akershus blir blant de mest attraktive fylkene for både befolkning og næringsliv, er potensialet for befolkningsvekst stort. Et slik høyvekstscenario viser at folketallet i Akershus kan nærme seg en million innbyggere i 2040. | |
