Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVareide, Knut
dc.contributor.authorNygaard, Marit Owren
dc.coverage.spatialNord-Trøndelag
dc.date.accessioned2015-05-05T20:34:58Z
dc.date.accessioned2017-04-20T06:24:09Z
dc.date.available2015-05-05T20:34:58Z
dc.date.available2017-04-20T06:24:09Z
dc.date.issued2015-01-16
dc.identifier.citationVareide, K. & Nygaard, M.O. Regional analyse for Nord-Trøndelag 2014. Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier. Bø: Telemarksforsking, 2015
dc.identifier.isbn978-82-7401-756-6
dc.identifier.issn1891-053X
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2439657
dc.description.abstractNord-Trøndelag har hatt vekst i befolkningen, men veksten har vært på under halvparten av veksten i Norge. Befolkningen i Nord-Trøndelag vokser som følge av et positivt fødselsoverskudd og netto innvandring. Både fødselsoverskuddet og nettoinnvandringen er lavere enn ellers i landet. I tillegg har fylket et netto flyttetap mot andre norske fylker. Befolkningsveksten er imidlertid langt fra lavest av fylkene. Det er seks fylker med lavere vekst i folketallet. Det har vært en vekst i antall arbeidsplasser i Nord-Trøndelag på 13,8 prosent siden 2000. Veksten i antall arbeidsplasser på landsbasis har vært 15,8 prosent. Næringslivet i Nord-Trøndelag hadde bedre vekst enn landet fra 2000 til 2012, men hadde nedgang i 2013. Antall ansatte i det offentlige har vokst noe langsommere i Nord-Trøndelag enn ellers i landet. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Vi har forsøkt å skille mellom strukturelle årsaksforhold og attraktivitet. De strukturelle betingelsene er forhold som har med lokalisering og bransjestruktur å gjøre, som vanskelig kan påvirkes. Attraktivitet er et mål for om veksten har vært over eller under forventet vekst, der vi har tatt hensyn til de strukturelle betingelsene. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. I Nord-Trøndelag har det vært en nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene hvert år siden 2007. Det er 6,5 prosent færre ansatte i basisnæringene på slutten av 2013 enn i 2000. Basisnæringene i Nord-Trøndelag består for en stor del av bransjer med nedgang, som tradisjonell industri og landbruk. Det er også en del arbeidsplasser i oljeutvinning som har vært i vekst, men alt i alt har bransjestrukturen i fylket vært ugunstig. Når vi korrigerer for bransjestrukturen, har veksten i basisnæringene vært litt svakere enn forventet. Dermed framstår ikke Nord-Trøndelag som spesielt attraktiv for basisnæringene de siste årene. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengige av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten i på stedet. Besøksnæringene i Nord-Trøndelag har vokst sterkere enn i resten av landet. Det til tross for at den forholdvis svake befolkningsveksten i Nord-Trøndelag har hemmet veksten i besøksnæringene. Når vi korrigerer for befolkningsutviklingen, har besøksnæringene hatt mye bedre vekst enn forventet. Nord-Trøndelag har dermed vært attraktivt for besøk de siste årene. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøks- og basisnæringene har. I Nord-Trøndelag har de regionale næringene vokst raskere enn i resten av landet. Næringsattraktivitet er summen av veksten i basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer, etter at de strukturelle virkningene er trukket fra. Nord-Trøndelag har hatt litt svak attraktivitet for basisnæringer, men høy attraktivitet for besøksnæringer og regionale næringer. Samlet sett har Nord-Trøndelag hatt god næringsattraktivitet. Når veksten likevel har uteblitt, skyldes det ugunstige strukturelle forhold. Næringslivet er også analysert i et kapittel basert på NHOs NæringsNM. NæringsNM måler og rangerer næringsutviklingen med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Nord-Trøndelag falt litt på rangeringen i siste NæringsNM, som tok utgangspunkt i tall fra 2013. Vi så at antall ansatte i næringslivet også sank dette året. Etter tre syvendeplasser de foregående årene, ble Nord-Trøndelag nå nummer 11. Det er for så vidt ikke spesielt lavt blant de 19 fylkene. Utdanningsnivået i både befolkning og næringsliv er også beskrevet og analysert i et eget kapittel. Nord-Trøndelag har et utdanningsnivå i befolkningen som er godt under gjennomsnittet for Norge. Nivået er imidlertid ikke så lavt sammenliknet med andre fylker. Det er de store byene som trekker opp gjennomsnittet for Norge. Nord-Trøndelag har imidlertid langt lavere utdanningsnivå blant de som pendler ut av fylket enn de som pendler inn. Det kan indikere at fylket ikke er spesielt attraktivt å bo i for de med høyere utdanning. Nærheten til Trondheim spiller nok en rolle i dette. For de med høy utdanning er kanskje Trondheim et mer attraktivt bosted enn Nord-Trøndelag. Utdanningsnivået blant de ansatte i næringslivet i Nord-Trøndelag er også lavere enn landet, men ikke lavest av fylkene. Rapporten har et eget kapittel om innovasjon i næringslivet. Andelen av bedrifter som oppgir at de har innovasjon i form av nye produkter, nye metoder eller nye måter å markedsføre er litt lavere enn middels av fylkene. Bedriftene i Nord-Trøndelag har en høy andel som har prosessinnovasjon, men lave andel med produktinnovasjon. I kapittelet om bostedsattraktivitet har vi analysert flyttingen i Nord-Trøndelag for å avdekke årsakene til nettoflyttingen og nettoinnvandringen. Veksten i antall arbeidsplasser i fylket har over tid vært ganske normal, og har ikke bidratt så mye. Arbeidsmarkedsintegrasjonen i Nord-Trøndelag er lav, og fylket er delt opp i mange små og isolerte arbeidsmarkeder. Det er ugunstig for å få innflytting. Fram til 2008 var det bedre flyttetall enn forventet til Nord-Trøndelag, og fylket framsto da som attraktivt å bo i. Etter 2008 har flyttetallene vært dårligere enn forventet, og fylket framstår som lite attraktivt som bosted i denne perioden. I årets rapport har vi også vist noen scenarier for befolknings- og arbeidsplassutvikling i Nord-Trøndelag. Et scenario som er basert på at Nord-Trøndelag utvikler seg som forventet, dvs. er normalt attraktiv både for næringsliv og bosetting, viser at befolkningsutviklingen kan bli vesentlig svakere enn SSBs middelframskriving. Et normalscenario for Nord-Trøndelag ender opp i 143 000 innbyggere i 2040, mens SSBs framskrivning ender opp i nesten 160 000 innbyggere samme år. For å nå den befolkningsveksten som SSB framskriver, må Nord-Trøndelag bli vesentlig mer attraktiv både som bosted og for næringsliv. Hvis Nord-Trøndelag greier å bli blant de mest attraktive fylkene, kan veksten bli mye bedre, og folketallet kan nærme seg 170 000 innbyggere i 2040.
dc.language.isonob
dc.publisherTelemarksforsking
dc.subjectnæringsliv
dc.subjectnæringsanalyser
dc.subjectnæringsutvikling
dc.subjectattraktivitet
dc.subjectinnovasjon
dc.titleRegional analyse for Nord-Trøndelag 2014. Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier
dc.typeWorking paper
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright Telemarksforsking
dc.subject.nsi212
dc.subject.nsi242


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel