Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVareide, Knut
dc.contributor.authorNygaard, Marit Owren
dc.contributor.authorKobro, Lars Ueland
dc.coverage.spatialRogaland
dc.date.accessioned2015-05-05T21:12:51Z
dc.date.accessioned2017-04-20T06:24:08Z
dc.date.available2015-05-05T21:12:51Z
dc.date.available2017-04-20T06:24:08Z
dc.date.issued2015-02-11
dc.identifier.citationVareide, K., Nygaard, M.O. & Kobro, L.U. Reisen til Rogalands framtid. Regional analyse. Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier. Bø: Telemarksforsking, 2015
dc.identifier.isbn978-82-7401-781-8
dc.identifier.issn1891-053X
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2439655
dc.description.abstractRogaland er et av fylkene med høyest befolkningsvekt i landet, sammen med Oslo og Akershus. Den høye befolkningsveksten skyldes at innvandringen fra utlandet er høyere enn i resten av landet, og et høyt fødselsoverskudd. Det har vært omtrent like mange som flytter inn til Rogaland fra andre norske fylker som ut. Rogaland har hatt den klart høyeste arbeidsplassveksten av alle fylkene siden 2000. Det er særlig næringslivet i fylket som har hatt sterk vekst. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Rogaland har økt med over 35 prosent siden 2000. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper; basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri, olje- og gassutvinning og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forskning, tele, IKT, engineering og liknende. Bransjestrukturen i basisnæringene forklarer mye av forskjellene i veksten i antall ansatte mellom ulike regioner. Rogaland har dratt nytte av at det er en høy konsentrasjon av vekstbransjer i næringsliv, spesielt olje- og gassutvinning og tjenester til olje og gassutvinning. Veksten i basisnæringene i Rogaland har imidlertid vært sterkere enn hva som kan forklares av bransjestrukturen alene. Også bransjer som ikke er knyttet til oljenæringen har hatt sterkere vekst i Rogaland enn ellers i landet. Rogaland har dermed framstått som et attraktivt fylke for bedrifter i basisnæringene, og ikke bare flytt på en gunstig bransjestruktur. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengig av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten på stedet. Besøksnæringene i Rogaland har vokst mer enn besøksnæringene i andre deler av landet. Dette synes å ha sammenheng med den sterke befolkningsveksten i fylket. Rogaland har hatt en nøytral besøksattraktivitet. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøksnæringene og basisnæringene har. De regionale næringene i Rogaland har vokst langt raskere enn i resten av landet. Nettoflyttingen til Rogaland, inkludert innvandring, har ikke stått i forhold til arbeidsplassveksten i fylket. Rogaland er et fylke med høy arbeidsmarkedsintegrasjon, noe som er gunstig for å tiltrekke seg innflyttere. Fylket framstår dermed ikke som spesielt attraktivt som bosted. Veksten i Rogaland er drevet av en svært god næringsutvikling. Det har ført til at sysselsettingsandelen i Rogaland er høyest blant fylkene, og økende. Vi har også sett på hvilken utvikling Rogaland ligger an til å få i framtiden, dersom de strukturelle trekkene i næringsutviklingen fortsetter. Rogaland har i utgangspunktet flere strukturelle fordeler for å oppnå høy befolkningsvekst, som en høy fødselsbalanse og et tett integrert arbeidsmarked. Rogaland har hatt en stor fordel av å ha mye av bransjer som har hatt sterk vekst, spesielt bransjer knyttet til olje- og gassutvinning. Dersom de strukturelle trekkene hadde fortsatt, ville høy vekst nesten ha vært garantert. Et skifte i de strukturelle trekkene vil imidlertid kunne slå kraftig negativt ut for veksten i framtiden.
dc.language.isonob
dc.publisherTelemarksforsking
dc.subjectnæringsliv
dc.subjectnæringsanalyser
dc.subjectnæringsutvikling
dc.subjectattraktivitet
dc.subjectinnovasjon
dc.titleReisen til Rogalands framtid. Regional analyse. Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier
dc.typeWorking paper
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright Telemarksforsking
dc.subject.nsi212
dc.subject.nsi242


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel