Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVareide, Knut
dc.coverage.spatialFørde
dc.coverage.spatialGaular
dc.coverage.spatialBalestrand
dc.coverage.spatialVik
dc.coverage.spatialVoss
dc.coverage.spatialGranvin
dc.coverage.spatialUlvik
dc.coverage.spatialUllensvang
dc.coverage.spatialEidfjord
dc.coverage.spatialOdda
dc.coverage.spatialSauda
dc.coverage.spatialSuldal
dc.coverage.spatialHjelmeland
dc.coverage.spatialStrand
dc.coverage.spatialForsand
dc.coverage.spatialSandnes
dc.date.accessioned2009-05-08T07:35:25Z
dc.date.accessioned2017-04-20T06:24:08Z
dc.date.available2009-05-08T07:35:25Z
dc.date.available2017-04-20T06:24:08Z
dc.date.issued2008-11-10
dc.identifier.issn0802-3662
dc.identifier.issn0802-3662
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2439653
dc.description.abstractRV13-regionen består av 16 kommuner som bindes sammen av RV13, og strekker seg fra Sandnes i sør til Førde i nord. Utviklingen i disse kommunene er svært ulik. I sør er kommunene Sandnes, Strand og Forsand en del av det funksjonelle arbeidsmarkedet i Stavangerregionen. Dette er det mest dynamiske næringsområdet i landet, og kjennetegnes av høy vekst og lønnsomhet i næringslivet, vekst i sysselsetting og befolkningsvekst. Førde lengst i nord, har også en god næringsutvikling og høy befolkningsvekst. Kommunene mellom disse har imidlertid sine utfordringer. Næringsutviklingen er varierende i dette området, men flere av kommunene har hatt en god næringsutvikling. Nesten alle kommunene mellom kraftsentrene i nord og sør har likevel stor netto utflytting til andre deler av landet. Høy utflytting over en lengre periode fører gradvis til at befolkningen blir eldre, ettersom det er de unge som flytter oftest. Dermed får disse kommunene også et fødselsunderskudd som ytterligere reduserer befolkningen fra år til år. Ettersom næringsutviklingen er forholdsvis god mange steder, ser det ikke ut til at det er svak næringsutvikling som er årsaken til denne utflyttingen. Utflyttingen reduserer imidlertid markedet for næringslivet som er basert på lokal etterspørsel, slik at veksten i antall arbeidsplasser blir svakere. Hovedproblemet synes derfor å være at mange kommuner har lav attraktivitet som bosteder. Attraktivitet i denne sammenhengen er definert som områdenes evne til å tiltrekke seg bosetting, utover det som skyldes vekst i arbeidsplasser. Attraktivitet som bosted er i høy grad avhengig at kommunenes egen størrelse og integrasjon med arbeidsmarkeder utenfor kommunen. Denne arbeidsmarkedsintegrasjonen er igjen direkte påvirket av kommunikasjonene til alternative arbeidsmarkeder. Når kommunene er relativt spredtbygde, og vegnettet ikke er egnet for dagpendling, blir ikke kommunene attraktive for innflyttere, fordi stedene ikke er forbundet med tilstrekkelig stort arbeidsmarked. Dette er spesielt viktig for familier, som ofte må finne arbeid til to. En oppgradering av riksveg 13 vil dermed kunne få stor betydning for utviklingen i kommunene i regionen. En oppgradering som reduserer reisetid til alternative arbeidsmarkeder, vil gjøre kommunene mer attraktive som bosteder. Dersom kommunene oppnår netto innflytting, vil dette over tid også påvirke fødselsbalansen, og ytterligere forsterke befolkningsutviklingen. Dette vil gi vekstimpulser til næringslivet, med økt antall arbeidsplasser. Bedre kommunikasjoner vil også påvirke næringsutviklingen direkte, ved at transportkostnader reduseres, og rekrutteringsgrunnlaget økes.
dc.language.isonob
dc.publisherTelemarksforsking
dc.relation.ispartofseriesArbeidsrapport 29/2008
dc.subjectnæringsliv
dc.subjectnæringsanalyser
dc.subjectnæringsutvikling
dc.titleNæringsanalyse for RV13-regionen
dc.typeWorking paper
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright Telemarksforsking
dc.subject.nsi212
dc.subject.nsi242


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel