| dc.description.abstract | Glåmdal har færre innbyggere i 2014 enn de hadde i 2000. Det var befolkningsnedgang fram til 2007. Etter det har det blitt litt befolkningsvekst, men veksten har vært ganske svak. På samme tid har befolkningen i Norge økt med over 14 prosent. Glåmdal har spesielt stort fødselsunderskudd, og det er hovedårsaken til den svake befolkningsutviklingen. Det har også vært lavere innvandring til Glåmdal enn i resten av landet. Over tid har Glåmdal omtrent balanse i flyttingen til og fra andre norske regioner. Det har også vært nedgang i antall arbeidsplasser i Glåmdal fra 2000 til i dag. Det er spesielt arbeidsplass-utviklingen i næringslivet som har sviktet. Næringslivet i Glåmdal har hatt en sterk nedgang i antall arbeidsplasser fra 2008. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper; basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Vi har forsøkt å skille mellom strukturelle årsaksforhold og attraktivitet. De strukturelle betingelsene er forhold som har med lokalisering og bransjestruktur å gjøre, som vanskelig kan påvirkes. Attraktivitet er et mål for om veksten har vært over eller under forventet vekst, der vi har tatt hensyn til de strukturelle betingelsene. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Basisnæringene i Glåmdal har hatt en sterk nedgang i antall arbeidsplasser. Nedgangen siden 2000 tilsvarer 31 prosent av arbeidsplassene. Det er først og fremst industrien og landbruk som har hatt nedgang. Antall arbeidsplasser i industrien i Glåmdal er nesten halvert siden 2000. En del av nedgangen i basisnæringene i Glåmdal skyldes at de har hatt mange arbeidsplasser i bedrifter i bransjer med nedgang, og få arbeidsplasser i vekstbransjer. Denne uheldige bransjestrukturen forklarer en del av den svake utviklingen, men ikke hele nedgangen. Glåmdal har hatt en unormalt sterk nedgang også når vi korrigerer for bransjestrukturen. Det tolker vi som at Glåmdal ikke har vært attraktive for basisnæringer. Attraktiviteten for basisnæringer var spesielt svak fram til 2011. I de siste årene har Glåmdal hatt en mer normal utvikling i basisnæringene. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengig av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten i på stedet. Besøksnæringene i Glåmdal har stått omtrent stille siden 2000, mens besøksnæringene i resten av landet har vokst med nesten 14 prosent. Den svake utviklingen i besøksnæringene i Glåmdal etter 2000 kan stort sett forklares av den svake arbeidsplassveksten. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn besøksnæringer og basisnæringer. Glåmdal har hadde ganske sterk vekst i de regionale næringene fram til 2008, men har ikke hatt vekst i de regionale næringene etter 2008. Den samlede næringsattraktiviteten er summen av regionens attraktivitet for basisnæringer, besøksnæringer og basisnæringer. Glåmdal har hatt svært dårlig attraktivitet for basisnæringer, mens attraktiviteten for besøksnæringer og regionale næringer har vært litt under middels etter 2000. Samlet sett kommer derfor Glåmdal ganske dårlig ut når det gjelder næringsattraktivitet. I kapitlet om bostedsattraktivitet har vi analysert flyttingen i Glåmdal for å avdekke årsakene til nettoflyttingen og nettoinnvandringen. Den svake arbeidsplassutviklingen har virket negativt for flyttingen, og burde egentlig ført til en viss netto utflytting. Når denne utflyttingen ikke har funnet sted, indikerer det at Glåmdal har vært attraktiv som bosted i perioden. I årets rapport har vi også vist noen scenarier for befolknings- og arbeidsplassutvikling i Glåmdal. Et scenario som er basert på at Glåmdal utvikler seg som forventet, det vil si er normalt attraktiv både for næringsliv og bosetting, viser at befolkningsutviklingen kan bli vesentlig svakere enn SSBs middelframskriving. Et slikt normalscenario for Glåmdal ender opp i 47 000 innbyggere i 2040, mens SSBs framskrivning ender opp i over 58 000 innbyggere samme år. For å nå den befolkningsveksten som SSBs framskriver, må Glåmdal bli vesentlig mer attraktivt for næringsliv og opprettholde sin høye bostedsattraktivitet i hele perioden fram til 2040. Næringslivet er også analysert i et kapittel basert på NHOs NæringsNM. Glåmdal kommer ut som nummer 63 av 80 regioner i landet. Glåmdal var dårligste regioner i landet i 2009, men har forbedret seg litt hvert år siden det. Glåmdal kommer faktisk ut litt over middels når det gjelder nyetableringer og andel vekstforetak i 2013. Lav andel lønnsomme foretak og et forholdsvis lite næringsliv trekker ned. Vi har også et kapittel om innovasjon i næringslivet. Glåmdal kommer ganske dårlig ut. Det er en lav andel av bedriftene i regionen som har gjennomført innovasjoner i form av nye produkter, nye metoder for produksjon eller nye måter å markedsføre produktene. Den lave andelen med innovative bedrifter synes ikke å komme av bransjestruktur. Etter at vi har korrigert for bransjestrukturen, er det svært lav andel av innovative bedrifter i regionen. Utdanningsnivået i Glåmdal har også blitt beskrevet og analysert i et egen kapittel. Glåmdal har ganske lav andel av befolkningen med høyere utdanning. Det er også en svært lav andel av ansatte i næringslivet med høyere utdanning. Glåmdal har ganske store utfordringer nå det gjelder næringsutvikling. Næringslivet kommer dårlig ut på omtrent alle indikatorer. Regionen holder imidlertid godt på innbyggerne sine, og har hatt overraskende lite utflytting til tross for at antall arbeidsplasser i regionen har sunket. Det har gjort at det har vært netto innflytting til regionen når vi tar med innvandringen. Scenariene vi har utarbeidet viser imidlertid at det vil bli befolkningsnedgang dersom utviklingen i Glåmdal fortsetter i samme spor. Det som etter vår mening er avgjørende, er et en lykkes i å snu næringsutviklingen i regionen. Glåmdal er en region som henger godt sammen, og som i stor grad deler arbeidsmarked. Det er derfor den samlede næringsutviklingen i regionen som må forbedres. Det betyr stadig mindre hvor i regionen de nye arbeidsplassene lokaliseres. En felles vellykket næringspolitikk i regionen er dermed påkrevd for å unngå nedgang, og det bør være fokus for satsningen i byregionprogrammet. | |
