| dc.description.abstract | Askim har hatt en jevn og sterk befolkningsvekst siden 2000. Folketallet har økt fra 13 500 til 15 500 i denne perioden. Askim har hatt lavere fødselsoverskudd og lavere netto innvandring enn resten av landet, men har hatt ganske stor netto innflytting fra andre norske kommuner. I den samme perioden har arbeidsplassveksten i Askim vært ganske svak. Antall arbeidsplasser i Askim har økt med til sammen fire prosent siden 2000, mens i resten av landet har antall arbeidsplasser økt med nesten 16 prosent. Arbeidsplassveksten i Askim har vært svak både i offentlig og privat sektor. I næringslivet har det vært en ganske sterk nedgang i antall arbeidsplasser siden 2008. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper; basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Basisnæringene i Askim hadde en sterk nedgang i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2010. Selv om antall arbeidsplasser i basisnæringene har økt de siste tre årene, er antallet i 2013 nesten ni prosent lavere enn i 2000. Bransjestrukturen i Askim har vært ganske ugunstig, med mange arbeidsplasser i bransjer med nedgang. Det forklarer en del av den svake utviklingen. Når vi korrigerer for bransjestrukturen, blir utviklingen i basisnæringene preget av hvilken periode vi ser på. Hvis vi ser på perioden etter finanskrisen, det vil si etter 2008, kommer basisnæringene i Askim ganske godt ut på grunn av den sterke veksten de siste årene til tross for en ugunstig næringsstruktur. Askim har dermed vært ganske attraktiv for basisnæringer de siste årene. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengig av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten i på stedet. Askim har større andel av sysselsettingen knyttet til besøksnæringer i egen kommune enn gjennomsnittet av norske kommuner. Veksten i besøksnæringene har også vært god, og høyere enn befolkningsøkningen skulle tilsi. Dermed har Askim også vært attraktiv for besøk de siste årene. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn besøksnæringer og basisnæringer. Askim har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i de regionale næringene. Den svake utviklingen i de regionale næringene «ødelegger» Askims næringsattraktivitet, og gjør at de samlet sett kommer ganske dårlig ut når det gjelder samlet næringsattraktivitet, selv om utviklingen i basisnæringer og besøksnæringer har vært positiv. Næringslivet er også analysert i et kapittel basert på NHOs NæringsNM. Her kommer næringslivet i Askim ganske godt ut. Det er mange nyetableringer i næringslivet og høy lønnsomhet. Askim er blant de 50 beste kommunene i landet i siste NæringsNM. Vi har også analysert nettoflyttingen til Askim. Askim har hatt mye bedre nettoflytting enn arbeidsplassveksten isolert sett skulle tilsi. Askim er en relativt stor kommune som er godt integrert i arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Det er et strukturelt trekk som virker positivt. I årene fra 2000 til 2008 var nettoflyttingen (inkludert innvandring) til Askim bedre enn forventet ut fra arbeidsplassvekst og strukturelle forhold. Det tolker vi som at Askim var en attraktiv bostedskommune. Etter 2008 har imidlertid nettoflyttingen til Askim blitt mye svakere uten av det kan forklares av strukturelle forhold eller arbeidsplassveksten. Dermed framstår Askim nå som en lite attraktiv bostedskommune. Vi har sett spesielt på boligmarkedet i Askim i relasjon til resten av Østlandet, for å se om det kan forklare at bostedsattraktiviteten har gått fra god til dårlig. Det var mye mer boligbygging i Askim fra 2000 til 2005 enn i perioden 2006 til 2013. Dermed kan den svekkede bostedsattraktiviteten komme av at det har vært for lite boligbygging til å realisere potensialet for innflytting. Boligprisene i Askim har økt, men ikke så mye som i resten av Østlandet. Dermed kan vi ikke være sikre på om svekket bostedsattraktivitet virkelig skyldes lav boligbygging. Kanskje svekket boligbygging skyldes at det har blitt mindre attraktivt å flytte til Askim av andre årsaker? I denne rapporten har vi også laget scenarier for framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser i Askim. Scenariene viser at befolkningen i Askim vil øke fra 15 500 innbyggere i dag til mellom 18 000 og 19 000 innbyggere i 2040. Disse scenariene bygger på at Norge skal få samme vekst som i SSBs middelframskriving, og at Askim enten er middels attraktiv, eller like attraktiv som tidligere. Dersom Askim lykkes med å bli en av de mest attraktive kommunene for næringsliv og bosetting, kan veksten i folketallet økes slik at befolkningen overstiger 21 000 innbyggere i 2040. Sterkere vekst utover dette anses som lite sannsynlig. Mulighetene for økt pendlingsbasert innflytting vil sannsynligvis bli mindre i årene framover, fordi den nasjonale veksten blir lavere. Det vil gjøre at presset på de mest sentrale delene av Osloregionen avtar, ettersom det blir bedre balanse mellom potensiell innflytting og boligbygging. I rapporten er det et eget kapittel om utdanningsnivå i befolkning og næringsliv. Askim har en lavere andel i befolkningen med minst tre års høgskoleutdanning enn landet, men likevel omtrent som middels av norske kommuner. Det er et høyere utdanningsnivå blant de som pendler inn til Askim enn de som pendler ut. Det kan kanskje indikere at Askim ikke er spesielt attraktiv for personer med høy utdanning. Andelen med høyere utdanning i næringslivet er også lavere i Askim enn på landsbasis, men Askim skiller seg lite ut sammenliknet med gjennomsnittskommunen i så måte. Til slutt i denne rapporten har vi et kapittel der vi diskuterer hva som skaper attraktivitet. Askim har hatt fallende attraktivitet som bosted, og har ikke vært spesielt attraktivt for næringsliv de siste årene. Det finnes ikke enkle svar på hva som skaper attraktivitet. Det er mange faktorer som spiller inn, og hvert sted må finne tiltak som passer deres eget sted. Vi tror det er nødvending å ha en langsiktig strategi som mobiliserer mange aktører til et bredt spekter av innsats for å bedre attraktiviteten til et sted. Helt til slutt viser vi hvordan Østfold fylkeskommune planlegger å bruke Østfoldkonferansen til mobilisering av attraktivitetsarbeid. Det er en interessant modell for attraktivitetsarbeid som kan være en god idé for Askim også. | |
