Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVareide, Knut
dc.contributor.authorNygaard, Marit Owren
dc.coverage.spatialSmedjebacken
dc.date.accessioned2014-12-27T07:15:48Z
dc.date.accessioned2017-04-20T06:24:06Z
dc.date.available2014-12-27T07:15:48Z
dc.date.available2017-04-20T06:24:06Z
dc.date.issued2014-12-08
dc.identifier.citationVareide, K. & Nygaard, M.O. Smedjebacken. Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier. Bø: Telemarksforsking, 2014
dc.identifier.isbn978-82-7401-743-6
dc.identifier.issn1891-053X
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2439650
dc.description.abstractSmedjebacken hadde sterk synkende folketall fra 2000 til 2007 på grunn at stor utflytting fra kommunen. Etter 2007 har utflyttingen stoppet opp og det være et stabilt antall innbyggere. Innvandring fra utlandet har økt i Smedjebacken som i resten av Sverige og bidratt til at folketallet ikke har sunket. Smedjebacken har imidlertid ganske stort fødselsunderskudd, noe som gjør at befolkningen utvikler seg svakere enn i resten av Sverige. Antall arbeidsplasser i Smedjebacken har sunket siden 2000. Samlet nedgang i antall arbeidsplasser har vært på 6,7 prosent. I samme periode har antall arbeidsplasser i Sverige økt med over ti prosent. Smedjebacken har hatt nedgang i antall arbeidsplasser både i privat og offentlig sektor. I dette notatet har vi analysert utviklingen i Smedjebacken gjennom en modell som vi har brukt for å analysere norske kommuner i de siste årene. Hensikten er å avdekke drivkreftene til utviklingen, og se på hvilke framtidsutsikter kommunen har for utviklingen i befolkning og arbeidsmarked. For å analysere utviklingen i næringslivet har vi delt opp næringslivet i tre viktige næringstyper som vi analyserer hver for seg. Det er basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Smedjebacken er en kommune som har en stor andel av næringslivet i basisnæringer. Basisnæringer omfatter bransjer som selger sine varer eller tjenester på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Smedjebacken har spesielt stor andel av sysselsettingen innen industrivirksomheter innen prosessindustri og metallvarer. Dette er bransjer som har hatt nedgang i Sverige. Det er lite av teknologiske tjenstester og bransjer med sterk vekst. Dermed har Smedjebacken hatt en lite fordelaktig sammensetning av sine bransjer i basisnæringene. Nedgangen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Smedjebacken kan knyttes til industrinedgang. Utviklingen i basisnæringene i Smedjebacken har imidlertid vært enda sterkere enn den ugunstige bransjesammensetningen skulle tilsi. Basisnæringene i Smedjebacken har derfor vært lite konkurransedyktige, eller kommunen har ikke vært attraktiv for næringsliv av denne typen. Smedjebacken har også hatt en svak utvikling i besøksnæringene. Besøksnæringene omfatter bransjer som kjennetegnes at kunden må være personlig til stede. Turisme er besøksnæring, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Smedjebacken har lite av besøksnæringer i forhold til folketallet. Det viser at kommunen ikke har vært særlig attraktiv å besøke. Underskuddet av besøksnæringer har også økt de siste årene. Smedjebacken har også hatt en svak utvikling i de regionale næringene, som omfatter bransjer som stort sett konkurrerer regionalt, som for eksempel bygg og anlegg, transport, forretningsmessig tjenesteyting. De regionale næringene har vokst sterkt i Sverige de siste årene. Smedjebacken har også hatt vekst i de regionale næringene, men mindre vekst enn på landsbasis. Konklusjonen er at alle typer næringsliv har hatt en svak utvikling i Smedjebacken. Utviklingen skyldes dels strukturelle forhold, men utviklingen har vært svakere enn de strukturelle forutsetningene. Kommunen har dermed ikke vært særlig attraktiv for næringsliv de siste årene. Befolkningsutviklingen blir sterkt påvirket av arbeidsplassutviklingen, gjennom at nettoflyttingen blir preget av utviklingen i det interne arbeidsmarkedet. Vi kan dermed analysere nettoflyttingen til Smedjebacken på bakgrunn av arbeidsplassutviklingen. De siste tre årene har Smedjebacken hatt svakere nettoflyttingstall enn utviklingen på arbeidsmarkedet skulle tilsi. Veksten i antall arbeidsplasser i Smedjebacken har vært middels, men det har likevel vært en viss utflytting, og mindre innvandring enn ellers i landet. Det skyldes dels at Smedjebacken er en forholdvis liten kommune. Små kommuner har systematisk svakere nettoflytting enn store kommuner. Samtidig har de kommunene som innbyggere i Smedjebacken pendler til, hatt en svak utvikling i antall arbeidsplasser. Når vi korrigerer for disse forholdene, har nettoflyttingen til Smedjebacken vært litt svakere enn forventet. Det tyder på at kommunens attraktivitet som bosted er under gjennomsnittet for Svenske kommuner. Kommuner med høyere nettoflytting enn statistisk normalt er definert som attraktive. 6 Smedjebacken - Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier Bostedsattraktiviteten til Smedjebacken har imidlertid variert en del. I noen perioder, som mellom 2001 og 2006, var bostedsattraktiviteten svært lav, men i perioden 2007-2011 var bostedsattraktiviteten over middels. Analysene av utviklingen i Smedjebacken de siste årene viser dermed at mangel på vekst i folketall og nedgang i antall arbeidsplasser skyldes en kombinasjon av uheldige strukturelle forhold og at attraktiviteten har vært svak. Utsiktene til Smedjebacken i de neste årene er preget av at de strukturelle forholdene ikke er fordelaktige. Hvis vi forutsetter at de strukturelle forholdene de siste årene vil være de samme i årene som kommuner, vil befolkningen i Smedjebacken fortsette å stå stille noen år, for deretter å synke. Fram mot 2040 viser framskrivingen at folketallet i Smedjebacken vil synke med 12,3 prosent, mens resten av Sverige vil få en befolkningsvekst på 20,5 prosent. Denne framskrivningen er imidlertid basert på at Smedjebacken har en utvikling som er statistisk normal, som betyr at kommunen verken er attraktiv eller lite attraktiv. Kommunens attraktivitet er et forhold som vi antar at kommunen kan påvirke gjennom den lokale politikken og gjennom mobilisering av innsats i næringsliv og befolkning. Dersom Smedjebacken er en attraktiv kommune, både for næringsliv og befolkning, i hvert eneste år fram til 2040, vil befolkningsveksten kunne bli på over 20 prosent. Det betinger at kommunen evner å ha en lokal vekstpolitikk som er bedre enn de fleste andre kommuner i Sverige i mange år framover. Det er naturligvis også mulig å ha en mislykket vekstpolitikk, og dersom Smedjebacken er lite attraktiv for både befolkning, besøk og bedrifter, kan befolkningsnedgangen nærme seg 30 prosent fram til 2040. Det er dermed et stort lokalt handlingsrom for kommunen. Smedjebacken er i dag, må kommunens attraktivitet forbedres vesentlig for å unngå nedgang i befolkningen.
dc.language.isonob
dc.publisherTelemarksforsking
dc.subjectnæringsliv
dc.subjectnæringsanalyser
dc.subjectnæringsutvikling
dc.subjectattraktivitet
dc.subjectinnovasjon
dc.titleSmedjebacken. Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier
dc.typeWorking paper
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright Telemarksforsking
dc.subject.nsi212
dc.subject.nsi242


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel