| dc.description.abstract | Hvordan er veksten i Søndre Land sammenliknet med andre regioner i landet? Hva er årsaken til den utviklingen vi har sett i Søndre Land? Og hva skal til for at Søndre Land skal få en høyere vekst? Det er de spørsmålene vi håper å svare på i denne rapporten. Søndre Land fikk en sterk nedgang i befolkningen i 2011, og har også hatt ganske stor befolkningsnedgang siden 2003. Nedgangen skyldes dels fødselsunderskudd og dels netto utflytting fra Søndre Land til andre norske kommuner. Søndre Land har noe innvandring som bidrar til å redusere befolkningsnedgangen, men innvandringen er forholdsvis lav sammenliknet med andre kommuner i landet. Søndre Land har hatt en kraftig reduksjon i antall arbeidsplasser siden 2000, og spesielt etter 2007. Det er arbeidsplassveksten i næringslivet som har sviktet. Dette har blitt delvis kompensert for gjennom økt utpendling til andre kommuner som Gjøvik, Nordre Land og Gran. I dette notatet har vi introdusert en ny type analyse, der vi måler kommunenes næringsmessige sårbarhet. Sårbarheten er målt gjennom å se på tre faktorer; hjørnesteinsfaktoren, dvs hvor stor andel av sysselsettingen som er samlet i den største bedriften, bransjespesialiseringen, som forteller hvor stor konsentrasjon det er i den største bransjen i næringslivet og arbeidsmarkedsintegrasjonen, som er et mål for hvor godt integrert kommunens arbeidsmarked er med arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Søndre Land er en kommune med svært liten sårbarhet, og kan dermed karakteriseres som robust. Søndre Land har ikke store hjørnesteinsbedrifter eller sterk spesialisering mot bestemte bransjer. Samtidig er arbeidsmarkedsintegrasjonen høy, noe som betyr at det finnes alternative arbeidsplasser i nabokommunene. Det er et godt utgangspunkt for vekst, og betyr at det er lav risiko for brå fall i sysselsettingen. NæringsNM er et mål for hvordan næringslivet gjør det, på næringslivets premisser. I NæringsNM måles næringslivets prestasjoner med hensyn til lønnsomhet, vekst i omsetning og verdiskaping, etableringsvirksomhet og næringslivets relative størrelse. Søndre Land gjør det svakt i NæringsNM. Det er lite nyetablering i kommunen, lønnsomheten er svak og næringslivet er lite i forhold til innbyggertallet. De eksisterende bedriftene har imidlertid en omsetningsvekst over middels. Attraktivitetspyramiden er en modell som Telemarksforsking har utviklet for å analysere drivkreftene til vekst. Attraktivitetspyramiden forklarer regioners utvikling som et resultat av regionens attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter som produserer for et marked utenfor regionen (basisnæringer), attraktivitet for besøk som påvirker arbeidsplassveksten i besøksnæringene og attraktivitet som bosted. Søndre Land har hatt en svært sterk nedgang i basisnæringene, og nesten annenhver arbeidsplass i basisnæringene har blitt borte siden 2000. Det skyldes først og fremst nedgang i industrien. Samtidig har Søndre Land hatt en svak utvikling i besøksnæringene. Det er stor handelslekkasje i Søndre Land, og lite besøksnæringer i forhold til folketallet. Attraktivitet som bosted måles med Attraktivitetsbarometeret, som undersøker om kommuners nettoflytting skyldes arbeidsplassutviklingen eller attraktiviteten som bosted. Resultatet av denne analysen er at Søndre Land har en bostedsattraktivitet som middels av norske kommuner. Det betyr at den svake befolkningsutviklingen forklares fullt og helt av at kommunen har hatt svak arbeidsplassvekst. Det er positivt, og betyr at den netto utflyttingen vi har sett fra Søndre Land til andre kommuner vil stoppe opp dersom en lykkes med å få en arbeidsplassutvikling som er middels, og at Søndre Land med stor sannsynlighet vil få innflytting dersom arbeidsplassutviklingen er over middels. I det siste kapitlet i denne rapporten er det laget ulike scenarier for Søndre Land, som viser hvilken befolkningsutvikling som er mulig dersom kommunen lykkes eller mislykkes med sin nærings- og attraktivitetsutvikling. Hvis Søndre Land oppnår en arbeidsplassutvikling på linje med de beste kommunene, og samtidig greier å øke attraktiviteten som bosted, vil det være mulig med høy befolkningsvekst. Samtidig vil en, dersom en mislykkes med både nærings- og attraktivitetsutvikling, kunne oppleve sterk nedgang. Søndre Land har et arbeidsmarked som er sterkt integrert med nabokommunene. Det betyr at arbeidsplassutviklingen i nabokommunene vil få stor betydning for befolkningsveksten i Søndre Land. Samtidig betyr det at bostedsattraktiviteten til kommunen blir viktigere enn egen næringsutvikling. | |
