Regional analyse Sør-Trøndelag

Abstract

Sør-Trøndelag har vært et av vekstfylkene i landet. De siste årene har fylket nærmet seg gjennomsnittet, ettersom den dominerende Trondheimsregionen har fått lavere vekst. Samtidig har Hitra/Frøya hatt oppsiktsvekkende framgang. Sør-Trøndelag er et av fylkene som har hatt høyere befolkningsvekst enn Norge etter 2000. Det er Trondheimsregionen som har klart høyest vekst. Sør-Trøndelag har imidlertid fått gradvis mindre innflytting fra andre fylker, og har i de siste årene også hatt lavere innvandring enn resten av landet. Hitra/Frøya har hatt et sterkt oppsving i innflytting og befolkningsvekst de siste årene. Sør-Trøndelag hadde høyere vekst i antall arbeidsplasser fram til 2006, men har hatt noe lavere vekst i antall arbeidsplasser etter 2006. Veksten i næringslivet har vært lavere enn veksten i næringslivet på landsbasis, men Sør-Trøndelag har hatt høyere vekst i antall offentlige arbeidsplasser enn resten av landet. Trondheimsregionen og Hitra/Frøya har hatt høy vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet, mens de andre regionene har hatt lavere vekst enn landsgjennomsnittet. I dette notatet har vi introdusert en ny type analyse, der vi måler regioners næringsmessige sårbarhet. Sårbarheten er målt gjennom å se på regionenes fordeling av arbeidsplassene på vekst- og nedgangsbransjer, hvor spesialisert næringslivet er på bestemte bransjer og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Hitra/Frøya og Oppdal/Rennebu er blant de mest sårbare regionene i landet. Den høye sårbarheten er et resultat av at regionene har høy spesialisering mot enkelte bransjer, og at arbeidsmarkedsintegrasjonen er lav. Sårbare regioner har systematisk lavere vekst enn robuste regioner. Hitra/Frøya har likevel gått mot strømmen og hatt sterk vekst i næringslivet. Trondheimsregionen er en av de mest robuste regionene i landet. NæringsNM er et mål for hvordan næringslivet gjør det, på næringslivets premisser. I NæringsNM måles næringslivets prestasjoner med hensyn til lønnsomhet, vekst i omsetning og verdiskaping, etableringsvirksomhet og næringslivets relative størrelse. Sør-Trøndelag gjør det forholdsvis bra i NæringsNM, og er nummer fire av 19 fylker. Det er en nedgang fra 2010, da fylket kom på førsteplass. Trondheimsregionen er på tredjeplass av de 83 regionene i landet. Det er først og fremst Trondheimsregionen som trekker opp tallene for Sør-Trøndelag i NæringsNM. Av kommunene er det Orkdal som gjør det best i NæringsNM, foran Trondheim. Utviklingen i Sør-Trøndelag er analysert gjennom Attraktivitetspyramiden, som definerer tre typer attraktivitet som avgjørende for vekst: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøk og attraktivitet som bosted. Sør-Trøndelag er et av fylkene som har hatt vekst i basisnæringene, som kjennetegnes av at de i stor grad eksporterer produkter og tjenester ut av regionen. Det skyldes at fylket har en høy andel i teknologiske tjenester, en bransje som har vokst kraftig. Veksten i antall arbeidsplasser i teknologiske tjenester har vært sterkere enn nedgangen i de andre basisnæringene i fylket, som industri og landbruk. Sør-Trøndelag har også hatt høyere vekst i besøksnæringene enn resten av landet. Mesteparten av denne økningen kommer av at befolkningen i fylket har vokst forholdsvis raskt, men veksten i besøksnæringene er likevel høyere enn befolkningsveksten skulle tilsi. Kommuner som Røros, Oppdal, Orkdal og Trondheim er utpregede besøkskommuner i fylket. Sør-Trøndelag har hatt høy bostedsattraktivitet etter 2005. Attraktivitetsbarometeret måler nettoflyttingen i forhold til arbeidsplassveksten, og viser at Sør-Trøndelag har trukket flere innflyttere til fylket enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Sør-Trøndelag er attraktivt for innflyttere fra andre fylker i Norge, men mindre attraktivt for innvandring og for innvandrerbefolkningen i andre fylker. Hitra/Frøya er et unntak i fylket, ved at de er svært attraktive for innvandrere. Til slutt i denne rapporten er det laget ulike scenarier for hvilken befolkningsvekst det vil bli i Sør- Trøndelag dersom de lykkes med å oppnå høy arbeidsplassvekst og en forbedring av bostedsattraktiviteten. Tilsvarende er det scenarier for hvilken utvikling det vil bli dersom en mislykkes på de to områdene. Sør-Trøndelag har et godt utgangspunkt for framtidig vekst. Fylket har en befolkningssammensetning som gir naturlig befolkningsvekst, samtidig som fylket har vært attraktivt som bosted. Dermed er Sør- Trøndelag et fylke som vil få befolkningsvekst i årene framover, selv om arbeidsplassveksten blir lav og bostedsattraktiviteten svekkes. Befolkningsveksten i fylket vil imidlertid bli lang høyere dersom en lykkes med å skape både høy arbeidsplassvekst og forbedre bostedsattraktiviteten. Sør-Trøndelag har da potensial til å oppnå den høyeste veksten av alle fylkene. Det er Trondheimsregionen og Hitra/Frøya som har de beste forutsetningene for framtidig vekst. De andre regionene er mindre robuste og risikerer befolkningsnedgang dersom det svikter i forhold til arbeidsplassutvikling eller bostedsattraktivitet.