| dc.description.abstract | Hvordan er veksten i Årdal sammenliknet med andre regioner i landet? Kva er årsaken til den utviklingen vi har sett i Årdal? Og hva skal til for at Årdal skal få en høyere vekst? Det er de spørsmålene vi håper å svare på i denne rapporten. Årdal fikk en nedgang i befolkningen i 2011, for andre år på rad. Nedgangen skyldes økt utflytting til andre kommuner og lavere innvandring enn tidligere. Årdal hadde en positiv befolkningsutvikling i årene 2007-2009, men denne perioden med befolkningsvekst har blitt avløst av to år med nedgang. Årdal hadde en kraftig reduksjon i antall arbeidsplasser i 2010. Den forverrede flyttebalansen i 2010 og 2011 kan tilskrives denne nedgangen. I 2011 ble det vekst i antall arbeidsplasser i Årdal, men denne arbeidsplassveksten har så langt ikke ført til positiv innflytting. I stedet har det blitt økt innpendling til kommunen. Arbeidsplassveksten i 2011 var for øvrig mindre enn nedgangen året før. I dette notatet har vi introdusert en ny type analyse, der vi måler kommunenes næringsmessig sårbarhet. Sårbarheten er målt gjennom å se på tre faktorer; hjørnesteinsfaktoren, dvs hvor stor andel av sysselsettingen som er samlet i den største bedriften, bransjespesialiseringen, som forteller hvor stor konsentrasjon det er i den største bransjen i næringslivet og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Årdal har en svært høy hjørnesteinsfaktor, og har samtidig et næringsliv som er sterkt konsentrert til én bransje. Samtidig er Årdal en kommune med et arbeidsmarked som er isolert fra områdene rundt. Til sammen gjør dette Årdal til en kommune med svært høy næringsmessig sårbarhet. Slik vi har målt sårbarhetsindeksen, er Årdal den kommunen i landet som har aller høyest næringsmessig sårbarhet. Det skaper utfordringer for framtidig vekst. De mest sårbare kommunene i 2000 hadde systematisk lavere vekst enn kommuner som var mer robuste. Det har imidlertid vært en utvikling mot litt høyere integrasjon med arbeidsmarkedet i andre kommuner. Denne har så langt gitt seg utslag i at økende pendling inn til Årdal. For å få mest mulig bosetting ut av arbeidsplassene i Årdal, hadde det vært bedre med en motsatt utvikling mot mer utpendling. Årdal har flere arbeidsplasser enn sysselsatte og det er en netto innpendling til kommunen tilsvarende 6,3 prosent av sysselsettingen. NæringsNM er et mål for hvordan næringslivet gjør det, på næringslivets premisser. I NæringsNM måles næringslivets prestasjoner med hensyn til lønnsomhet, vekst i omsetning og verdiskaping, etableringsvirksomhet og næringslivets relative størrelse. Årdal skårer lavt på NæringsNM, som følge av at det var en lav andel av foretakene som hadde positivt resultat og vekst i omsetning og verdiskaping i 2011, og ble rangert som nummer 273 av 429 kommuner. Det er litt bedre enn de to foregående årene, men mye svakere enn i 2007 og 2008, da Årdal ble ganske høyt plassert i NæringsNM. Attraktivitetspyramiden er en modell som Telemarksforsking har utviklet for å analysere drivkreftene til vekst. Attraktivitetspyramiden forklarer regioners utvikling som et resultat av regionens attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter som produserer for et marked utenfor regionen (basisnæringer), attraktivitet for besøk som påvirker arbeidsplassveksten i besøksnæringene og attraktivitet som bosted. Når vi bruker Attraktivitetspyramiden for å analysere årsakene til den svake befolkningsutviklingen i Årdal etter 2000, finner vi at Årdal har hatt en svak utvikling både i basisnæringene og i besøksnæringene. Årdal er en utpreget bedriftskommune, hvor bosettingen er basert på basisnæringene. Årdal har den høyeste andelen av sysselsettingen i industriarbeidsplasser av alle kommunene i landet. Antall arbeidsplasser i basisnæringene har svingt mye, men har hatt en negativ utvikling de siste to årene. I hele perioden 2000-2011 har antall arbeidsplasser i basisnæringene falt med nesten 10 prosent. Mesteparten av dette fallet skjedde imidlertid før 2005, og Årdal har i dag flere arbeidsplasser i basisnæringene enn i 2005, selv etter to år med nedgang. Årdal har hatt en svak utvikling i besøksnæringene. Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Årdal har falt etter 2000, mens besøksnæringene på landsbasis har økt med 15 prosent. Noe av dette skyldes at Årdal har hatt befolkningsnedgang i perioden, men noe skyldes også at det er en økende besøkslekkasje. For en kommune som Årdal, som er så avhengig av basisnæringene, hadde det vært nyttig å utvikle besøksnæringene for å bli mer robust, men her går utviklingen faktisk motsatt vei. Attraktivitet som bosted måles med Attraktivitetsbarometeret, som undersøker om kommuners nettoflyt-ting skyldes arbeidsplassutviklingen eller attraktiviteten som bosted. Resultatet av denne analysen er at Årdal har en bostedsattraktivitet som middels av norske kommuner. Det betyr at den svake befolkningsutviklingen forklares fullt og helt av at kommunen har hatt svak arbeidsplassvekst. Det er positivt, og betyr at den netto utflyttingen vi har sett fra Årdal til andre kommuner vil stoppe opp dersom en lykkes med å få en arbeidsplassutvikling som er middels, og at Årdal med stor sannsynlighet vil få innflytting dersom arbeidsplassutviklingen er over middels. I det siste kapitlet i denne rapporten er det laget ulike scenarier for Årdal, som viser hvilken befolkningsutvikling som er mulig avhengig av om kommunen lykkes eller mislykkes med sin nærings- og attraktivitetsutvikling. For en kommune som Årdal, med sitt isolerte arbeidsmarked, er det spesielt store sprik mellom utviklingen i de ulike scenariene. Hvis Årdal oppnår en arbeidsplassutvikling på linje med de beste kommunene, og samtidig greier å øke attraktiviteten som bosted, vil det være mulig med høy befolkningsvekst. Samtidig vil en, dersom en mislykkes med både nærings- og attraktivitetsutvikling kunne oppleve sterk nedgang. | |
