| dc.description.abstract | Telemark har nå tredje lavest befolkningsvekst og aller dårligst arbeidsplassutvikling av samtlige fylker. Både basisnæringene og besøksnæringene har hatt en dårlig utvikling de siste tre årene, med fall i antall arbeidsplasser i tre år på rad. Heldigvis er Telemark et attraktivt fylke å bo i. Dermed vil nedgangen kunne snus til vekst, dersom en får en næringsutvikling på linje med resten av landet. Telemark har hatt befolkningsvekst de siste seks årene, etter at det var nedgang i folketallet i 2005. Det sier imidlertid ikke så mye, ettersom alle fylkene har hatt vekst i folketallet de siste fire årene. Veksten i befolkningen i Telemark er lav, og det er nå bare to fylker med lavere befolkningsvekst enn Telemark. Telemark har lavest netto innvandring som andel av folketallet av alle fylkene i 2011, og Telemark har den tredje laveste fødselsbalansen. Den minste negative faktoren er flyttebalansen mellom Telemark og de andre norske fylkene. Det er en forholdsvis liten utflytting fra Telemark, her er det seks fylker med høyere utflytting. Arbeidsplassveksten i Telemark har vært svært dårlig de siste årene, og Telemark har den dårligste utviklingen i antall arbeidsplasser av samtlige fylker. Det er først og fremst utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet som svikter. Næringslivet i fylket har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i tre år på rad. Det er nedgang i de fleste bransjer, ikke bare industrien. I dette notatet har vi introdusert en ny type analyse, der vi måler regioners næringsmessige sårbarhet. Sårbarheten er målt gjennom å se på regionenes fordeling av arbeidsplassene på vekst- og nedgangsbransjer, hvor spesialisert næringslivet er på bestemte bransjer og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Grenland er en av de mest robuste regionene i landet, mens de andre regionene i Telemark er middels sårbare. Tidligere var kommuner som Porsgrunn og Bamble sårbare kommuner med høy hjørnesteinsfaktor og bransjespesialisering, men disse kommunene har etter hvert blitt mer robuste. Høy sårbarhet gir en høy risiko for fall i sysselsettingen. Det er dermed en fordel at regionene og kommunene i Telemark har blitt mer robuste enn tidligere, sammenliknet med andre deler av landet. Det gjør at det er mindre risiko for at fylket skal få et sterkt fall i sysselsettingen de neste årene. I sårbarhetsanalysene har vi også beregnet hvor mye av arbeidsplassutviklingen som skyldes næringsstrukturen. Noe av den svake utviklingen i antall arbeidsplasser i fylket skyldes bransjestrukturen, men det er også en svak utvikling når vi sammenlikner utviklingen i Telemark bransje mot bransje mot resten av landet. En uheldig bransjestruktur er dermed ikke forklaringen på den svake utviklingen i næringslivet i fylket. NæringsNM er et mål for hvordan næringslivet gjør det, på næringslivets premisser. I NæringsNM måles næringslivets prestasjoner med hensyn til lønnsomhet, vekst i omsetning og verdiskaping, etableringsvirksomhet og næringslivets relative størrelse. Telemark gjør det dårlig i NæringsNM, og er tredje svakeste fylke, for andre år på rad. Telemark gjør det svakt både når det gjelder nyetableringer, lønnsomhet og vekst. Utviklingen i Telemark er analysert gjennom Attraktivitetspyramiden, som definerer tre typer attraktivitet som avgjørende for vekst: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøk og attraktivitet som bosted. Telemark har hatt en sterk nedgang i basisnæringene, og da spesielt industri og landbruk. Nesten hver fjerde arbeidsplass i basisnæringene i Telemark har forsvunnet fra 2000 til 2011. Nedgangen i basisnæringene i Telemark har skjedd ganske jevnt siden 2000, og viser ingen tegn til å avta. Besøksnæringene i Telemark utviklet seg ganske positivt fra 2000 til 2008. De siste tre årene har også besøksnæringene i Telemark hatt nedgang. Besøksnæringene på landsbasis har vokst de siste to årene, mens det har vært nedgang i Telemark. Besøksnæringer knyttet til turisme og reiseliv synes å ha sterkest nedgang. Handelsnæringen i Telemark, som også regnes som besøksnæring, har utviklet seg positivt, og begrenset fallet i antall arbeidsplasser i besøksnæringene. Det er spesielt Midt-Telemark som har hatt en svak utvikling i besøksnæringene. I Vest-Telemark har det vært vekst i besøksnæringene. Attraktivitetsbarometeret måler nettoflyttingen i forhold til arbeidsplassveksten, og viser at Telemark er over middels attraktivt som bosted. Nettoflyttingen til Telemark er noe bedre enn arbeidsplassveksten skulle tilsi i den siste treårsperioden. Bostedsattraktiviteten til Telemark har dermed bidratt positivt til befolkningsveksten. Dermed ser det ut til at den svake veksten i arbeidsplasser og befolkning i Telemark skyldes at fylket har vært lite attraktivt for bedrifter i basisnæringer og lite attraktivt for besøk. Til slutt i denne rapporten er det laget ulike scenarier for hvilken befolkningsvekst det vil bli i Telemark dersom de lykkes med å oppnå høy arbeidsplassvekst og en forbedring av bostedsattraktiviteten. Tilsvarende er det scenarier for hvilken utvikling det vil bli dersom en mislykkes på de to områdene. Scenariene viser at det er et ganske stort mulighetsrom for økt vekst i Telemark. Dersom en lykkes med å skape arbeidsplassvekst over gjennomsnittet, og samtidig kan forbedre bostedsattraktiviteten vil befolkningen kunne øke fra rundt 170 000 personer i dag til nesten 220 000 personer i 2040. For de enkelte regioner og kommuner er mulighetsrommet enda større. Alle kommuner og regioner risikerer befolkningsnedgang dersom de får svak arbeidsplassvekst og svakere bostedsattraktivitet. Samtidig har alle kommuner muligheter til å få oppnå sterk befolkningsvekst dersom de lykkes med sin næringsutvikling og samtidig greier å øke bostedsattraktiviteten. | |
