Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVareide, Knut
dc.contributor.authorStorm, Hanna Nyborg
dc.coverage.spatialNordland
dc.date.accessioned2013-12-17T09:58:32Z
dc.date.accessioned2017-04-20T06:23:51Z
dc.date.available2013-12-17T09:58:32Z
dc.date.available2017-04-20T06:23:51Z
dc.date.issued2011-11-11
dc.identifier.citationVareide, K. & Storm, H.N. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nordland. Bø: Telemarksforsking, 2011
dc.identifier.isbn978-82-7401-464-0
dc.identifier.issn1891-053X
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2439617
dc.description.abstractNordland har nå hatt befolkningsvekst i tre år på rad. Det skyldes dels at innvandringen til Nordland har økt, i likhet med resten av landet. Nordland har også hatt en reduksjon i netto utflytting til andre fylker. Det har faktisk ikke vært lavere netto utflytting fra Nordland på mange år. Det er de mest perifere kommunene som har fått en overraskende forbedring i befolkningsutviklingen de siste årene. Arbeidsplassutviklingen i Nordland er samlet sett omtrent middels i 2010. En del av de fiskeriavhengige kystkommunene har imidlertid fått en sterk vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet de siste to årene. Salten, som tidligere har vært en vekstregion, har hatt nedgang i antall arbeidsplasser fra 2007 til 2010. Utdanningsnivået i befolkningen i Nordland er lavt. Det er bare Hedmark og Oppland som har lavere andel personer med minst tre år høyere utdanning av den sysselsatte befolkningen. Når det gjelder utdanningsnivå i næringslivet er Nordland helt sist av fylkene. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Nordland er nummer 11 av 19 fylker i 2010, samme plass som i 2009. Dette plasserer fylket så vidt under middels av fylkene. Det er en kraftig forbedring fra årene 2000-2008, da Nordland som oftest var å finne blant de fire dårligste fylkene. Det som er spesielt i 2010 er at det er de litt perifere regionene som har hatt sterk framgang. Regioner på Helgeland har hatt sterk framgang og har nesten sensasjonelt gode plasseringer i årets NæringsNM. Salten gjør dessverre det uvanlig dårlig. Ettersom Salten er den største regionen trekker det hele fylket ned. Innovasjon i næringslivet er også målt i denne rapporten, på bakgrunn av tall fra SSBs innovasjonsundersøkelse. Næringslivet i Nordland har samlet sett forholdsvis lite innovasjon, men næringslivet i Ofoten og Salten er mer innovativt enn middels blant regionene i landet. I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted. Mange regioner i Nordland har vekst i basisnæringer. Det gjelder spesielt regionene Ytre Helgeland, HALD og Ofoten. Samtidig har mange regioner svært sterk vekst i besøksnæringene. Det gjelder regionene på Helgeland og Lofoten. Nordland har dermed vært attraktivt både for bedrifter og besøk de siste årene. Problemet er at Nordland ikke er attraktivt som bosted. Alle regionene i Nordland har lavere nettoflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Dermed vil mange kommuner og regioner oppleve utflytting selv om arbeidsplassveksten er god.
dc.language.isonob
dc.publisherTelemarksforsking
dc.subjectnæringsliv
dc.subjectnæringsanalyser
dc.subjectnæringsutvikling
dc.subjectattraktivitet
dc.subjectinnovasjon
dc.titleNæringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nordland
dc.typeWorking paper
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright Telemarksforsking
dc.subject.nsi212
dc.subject.nsi242


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel