Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVareide, Knut
dc.contributor.authorNygaard, Marit Owren
dc.coverage.spatialSarpsborg
dc.date.accessioned2014-08-08T14:03:52Z
dc.date.accessioned2017-04-20T06:23:50Z
dc.date.available2014-08-08T14:03:52Z
dc.date.available2017-04-20T06:23:50Z
dc.date.issued2014-05-05
dc.identifier.citationVareide, K. & Nygaard, M.O. Regional analyse Sarpsborg 2013. Næringsutvikling og attraktivitet. Bø: Telemarksforsking, 2014
dc.identifier.isbn978-82-7401-721-4
dc.identifier.issn1891-053X
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2439613
dc.description.abstractSarpsborg har hatt nedgang i antall arbeidsplasser siden 2008. Nedgangen i antall arbeidsplasser har skjedd i næringslivet, mens det offentlige har fortsatt arbeidsplassvekst. Når vi splitter opp næringslivet i ulike næringstyper, ser vi at næringslivet i Sarpsborg har hatt en svak utvikling i alle typer næringsliv. Basisnæringene, som omfatter næringsliv som industri, landbruk og teknologiske tjenester, har hatt sterk nedgang i antall arbeidsplasser. Det skyldes dels at basisnæringene i Sarpsborg var konsentrert i bransjer som er preget av nedgang og stagnasjon. Nedgangen i basisnæringene har imidlertid vært sterkere enn bransjestrukturen skulle tilsi. Sarpsborg har også hatt en svak utvikling i besøksnæringene, som omfatter butikkhandel, overnatting, servering og aktivitets- og opplevelsesnæringer. Antall arbeidsplasser i butikkhandel har gått ned. Nedgangen har skjedd til tross for at Sarpsborg har hatt ganske god befolkningsvekst. Dermed ser det ut til at handelslekkasjen har økt de siste årene. De regionale næringene, som omfatter bransjer som bygg og anlegg, engroshandel, transport og forskjellige tjenester, har også hatt svak vekst de ti siste årene. De regionale næringene vil normalt bli preget av næringsutviklingen i basisnæringene og besøksnæringene, og den svake utviklingen i de regionale næringene i Sarpsborg kan mest sannsynlig forklares av svak utvikling i det øvrige næringslivet som har forplantet seg til de regionale næringene. Antall arbeidsplasser i det offentlige har hatt bra vekst i Sarpsborg, men dette har ført til en ganske markant vridning av arbeidsplassene i Sarpsborg fra konkurranseutsatt næringsliv og til offentlig sektor og skjermede bransjer. Det er en utvikling som antakelig ikke er bærekraftig på sikt. Næringslivets prestasjoner er målt i NæringsNM, som er basert på foretakenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse. Sarpsborg skårer over middels av norske kommuner på denne indeksen. De største kommunene gjør det normalt bedre i NæringsNM enn de små, og sammenlikner vi Sarpsborg med de andre større byene i Norge, kommer Sarpsborg ganske dårlig ut. Vi har også sett på utdanningsnivået i næringslivet. Næringslivet i Sarpsborg har noe høyere utdanningsnivå enn middels av norske kommuner, men lavest av de 20 største byene. Sarpsborg hadde høy vekst i befolkningen fra 2000 til 2008. I denne perioden hadde Sarpsborg sterk innflytting. De siste årene har flyttetallene blitt gradvis svakere, og Sarpsborg har nå ganske mye lavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. En del av forklaringen er at arbeidsplassutviklingen de siste årene har vært svakere enn i resten av landet, men det kan også se ut til at bostedsattraktiviteten til Sarpsborg har blitt svekket. Tidligere hadde Sarpsborg bedre flyttetall enn arbeidsplassveksten og de strukturelle forholdene skulle tilsi, men i de siste tre årene har flyttetallene vært svakere enn normalt. Ser vi på utviklingen de ti siste årene, har Sarpsborg hatt svak attraktivitet for bedrifter og besøk, men høy attraktivitet som bosted har kompensert for den svake næringsutviklingen. De siste årene har næringsattraktiviteten blitt ytterligere svekket samtidig som at Sarpsborg har hatt et fall i bostedsattraktiviteten. ?stfold er et fylke som har hatt sterk tiltrekningskraft for innflyttere selv om arbeidsplassutviklingen har vært svak. Det har resultert i at sysselsettingsandelen har blitt lavere enn i andre deler av landet. Dette gjelder også for Sarpsborg. Nå ser det ut til at vekstimpulsene fra innenlands flytting er i ferd med å bli borte. Samtidig er det lite arbeidsinnvandring, og fødselsoverskuddet er lavere enn i andre deler av landet. Dermed øker befolkningen i lavere takt enn i andre deler av landet. Det er vanskelig å se at Sarpsborg vil kunne oppnå befolkningsvekst som landet ellers uten at det skapes arbeidsplassvekst i næringslivet igjen. Sarpsborg deler arbeidsmarked med Fredrikstad og de andre nabokommunene. Utviklingen i nabokommunene er ganske lik utviklingen i Sarpsborg. Det er derfor nødvendig å få til vekst i næringslivet i hele regionen for at Sarpsborg skal komme opp i samme befolkningsvekst som resten av landet.
dc.language.isonob
dc.publisherTelemarksforsking
dc.subjectnæringsliv
dc.subjectnæringsanalyser
dc.subjectnæringsutvikling
dc.subjectattraktivitet
dc.subjectinnovasjon
dc.titleRegional analyse Sarpsborg 2013. Næringsutvikling og attraktivitet
dc.typeWorking paper
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright Telemarksforsking
dc.subject.nsi212
dc.subject.nsi242


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel