| dc.description.abstract | Hvordan er veksten i Høyanger sammenliknet med andre regioner i landet? Hva er årsaken til den utviklingen vi har sett i Høyanger? Og hva skal til for at Høyanger skal få en høyere vekst? Det er de spørsmålene vi håper å svare på i denne rapporten. Høyanger har hatt en nedgang i folketallet på nesten ti prosent siden 2000. Det har vært nedgang i befolkningen hvert år unntatt i 2010. Nedgangen skyldes netto utflytting fra Høyanger til andre kommuner i Norge. Det har vært en økning i innvandringen til Høyanger som har bidratt til å dempe befolkningsnedgangen. Høyanger har den sterkeste befolkningsnedgangen i Sogn og Fjordane de siste fem årene. Høyanger har hatt en kraftig nedgang i antall arbeidsplasser, særlig etter 2007. En av årsakene er at hjørnesteinsbedriften Fundo Wheels AS ble lagt ned. Denne nedleggelsen skaper negative ringvirkninger til øvrig næringsliv og har også bidratt til utflytting som igjen har svekket arbeidsplassutviklingen i bosteds- og besøksnæringer. Høyanger har den største nedgangen i antall arbeidsplasser i næringslivet av samtlige kommuner i landet de siste årene. I dette notatet har vi introdusert en ny type analyse, der vi måler kommunenes næringsmessige sårbarhet. Sårbarheten er målt gjennom å se på tre faktorer; hjørnesteinsfaktoren, dvs hvor stor andel av sysselsettingen som er samlet i den største bedriften, bransjespesialiseringen, som forteller hvor stor konsentrasjon det er i den største bransjen i næringslivet og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Høy næringsmessig sårbarhet betyr at det er høy risiko for fall i sysselsettingen. Høyanger hadde en høy hjørnesteinsfaktor tidligere. Hjørnesteinsfaktoren ble mindre da Fundo Wheels ble nedlagt, men er fremdeles høyere enn middels av norske kommuner. Bransjespesialiseringen har også blitt lavere. Høyanger har samtidig økt sin arbeidsmarkedsintegrasjon, som vi ser av at pendlingen ut av kommunen har økt sterkt. Dette har gjort at Høyanger har mindre næringsmessig sårbarhet enn tidligere, men sårbarheten er fremdeles høyere enn middels av norske kommuner. NæringsNM er et mål for hvordan næringslivet gjør det, på næringslivets premisser. I NæringsNM måles næringslivets prestasjoner med hensyn til lønnsomhet, vekst i omsetning og verdiskaping, etableringsvirksomhet og næringslivets relative størrelse. Høyanger skårer middels i NæringsNM, og er rangert som nummer 220 av 429 kommuner. Rangeringen i NæringsNM har blitt stadig bedre de siste tre årene. Høyanger hadde ganske mange nyetableringer i 2011, og de eksisterende foretakene har hatt vekst over middels. Lønnsomheten er imidlertid under middels. Attraktivitetspyramiden er en modell som Telemarksforsking har utviklet for å analysere drivkreftene til vekst. Attraktivitetspyramiden forklarer regioners utvikling som et resultat av regionens attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter som produserer for et marked utenfor regionen (basisnæringer), attraktivitet for besøk som påvirker arbeidsplassveksten i besøksnæringene og attraktivitet som bosted. Når vi bruker Attraktivitetspyramiden for å analysere årsakene til den svake befolkningsutviklingen i Høyanger etter 2000, er det åpenbart at det er den sterke nedgangen i basisnæringene som har ført til nedgang i befolkningen. Ingen andre kommuner i hele landet har hatt sterkere negative impulser fra nedgang i basisnæringene. Mer enn annenhver arbeidsplass i basisnæringene har forsvunnet de siste årene. Høyanger har også hatt en svak utvikling i besøksnæringene. Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Høyanger har falt etter 2000 mens besøksnæringene på landsbasis har økt med 15 prosent. Noe av dette skyldes at Høyanger har hatt befolkningsnedgang i perioden, men noe skyldes også at det er en økende besøkslekkasje. For en kommune som Høyanger, som er så avhengig av basisnæringene, hadde det vært nyttig å utvikle besøksnæringene for å bli mer robust, men her går utviklingen faktisk motsatt vei. Et positivt trekk er at besøksnæringene i Høyanger fikk vekst i 2011. Attraktivitet som bosted måles med Attraktivitetsbarometeret, som undersøker om kommuners nettoflytting skyldes arbeidsplassutviklingen eller attraktiviteten som bosted. Resultatet av denne analysen er at Høyanger har en bostedsattraktivitet som middels av norske kommuner. Det betyr at den svake befolkningsutviklingen forklares fullt og helt av at kommunen har hatt svak arbeidsplassvekst. Det er positivt, og betyr at den netto utflyttingen vi har sett fra Høyanger til andre kommuner vil stoppe opp dersom en lykkes med å få en arbeidsplassutvikling som er middels, og at Høyanger med stor sannsynlighet vil få innflytting dersom arbeidsplassutviklingen er over middels. Et utslag av at bostedsattraktiviteten er forholdsvis god, er at nedgangen i arbeidsplasser har blitt kompensert gjennom at mange flere av innbyggerne pendler ut av kommunen. Mange velger dermed å bli boende, og heller pendle til andre kommuner, enn å flytte ut av kommunen. I det siste kapitlet i denne rapporten er det laget ulike scenarier for Høyanger, som viser hvilken befolkningsutvikling som er mulig dersom kommunen lykkes eller mislykkes med sin nærings- og attraktivitetsutvikling. Høyanger kan snu nedgang i befolkningen til vekst, dersom de lykkes med å få vekst i næringslivet igjen, og samtidig forbedre attraktiviteten som bosted. Potensialet for vekst er ganske stort, dersom en lykkes på begge frontene. I beste fall kan antall innbyggere i Høyanger økte til over 6 500 innbyggere i 2040. I motsatt fall vil antall innbyggere kunne synke til under 3 000. Høyanger er, selv etter nedgangen i industrien de siste årene, fremdeles en industrikommune. Det er derfor fremdeles viktig å beholde eller styrke industrien i kommunen, samtidig som en også styrker Høyangers attraktivitet som bosted og posisjon som besøkskommune. | |
