Måling av attraktivitet. Analyse av attraktivitet i norske regioner og kommuner

Abstract

I dette notatet har vi gjort rede for metoder for måling av attraktivitet i norske kommuner og regioner. Telemarksforsking utarbeidet en ny programteori for attraktivitet for KRD (KMD siden høsten 2013) i begynnelsen av 2013. I denne nye programteorien ble det definert tre typer attraktivitet: Attraktivitet som bosted, som bedriftssted og som besøkssted. Kort fortalt, er det disse tre typer attraktivitet som forklarer steders vekst, når effekten av strukturelle forhold er trukket fra. I dette notatet har vi brukt det teoretiske rammeverket i denne nye programteorien for å beregne faktiske verdier for strukturelle forhold og for de tre attraktivitetstypene for norske kommuner og regioner. Attraktivitetsmodellen gir et rammeverk for deskriptiv beskrivelse av utviklingen, og samtidig et rammeverk for å måle sammenhengen mellom de sentrale størrelsene med statistiske metoder. Vi har brukt data fra perioden 2000 til 2012, og alle data er hentet fra SSB, enten via statistikkbanken eller gjennom datasett vi har bestilt spesielt for dette formålet. Dette notatet oppsummerer det empiriske arbeidet vi har gjennomført i det første året av prosjektet «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon». Prosjektet startet opp i 2013, og vil bli avsluttet i 2016. Modellen og metodene er langt fra ferdigutviklet. Når dette notatet avsluttes, er vi allerede i gang med å utviklet versjon nummer to av modellen. Vi planlegger å utarbeide et nytt metodenotat på slutten av 2014, og en siste metodenotat ved årsskiftet 2015/1016. Selv om modell og metoder har et klart forbedringspotensial, har resultatene så langt vært svært interessante, både for oss forskere og for mange av de som driver med regional utvikling i praksis i kommuner, regioner og fylker i Norge. Telemarksforskning har utarbeidet 35 regionale analyser for norske kommuner, regioner og fylker i løpet av dette året, der vi har brukt metoder og resultater som vi gjør rede for i dette notatet. Attraktivitetsmodellen og de regionale analysene har også blitt presentert på mange seminarer og møter rundt i Norge, og også i Sverige. Modellen er utformet for å være strategisk relevant, slik at modellen, beskrivelsene og sammenhengene kan brukes direkte i utforming av strategier for vekst i kommuner og regioner. Tilbakemeldingene vi har fått viser at Attraktivitetsmodellen oppfattes som svært nyttig i strategiske prosesser.