| dc.description.abstract | Vestfold er et av de mest attraktive fylkene som bosted. Det fører til at fylket vinner innbyggere fra andre fylker, selv om næringsutviklingen og arbeidsplassveksten i fylket er svakere enn ellers i landet. Utviklingen i næringslivet fortsetter en negativ trend. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Vestfold fortsetter å falle, mens næringslivet i resten av landet øker. Vestfold har tradisjonelt vært et av vekstfylkene i Norge. Befolkningsveksten i Vestfold var høyere enn befolkningsveksten på landsbasis fram til 2005. Etter 2005 har imidlertid befolkningsveksten blitt lavere enn veksten på landsbasis. Dette har skjedd i en periode der Norge har fått økt vekst som følge av økt innvandring, og dermed har også Vestfold fått økt befolkningsvekst i absolutte tall. Vestfold har fremdeles nettoinnflytting fra andre fylker, men har lavere innvandring fra utlandet, og lavere fødselsoverskudd enn landsgjennomsnittet. Arbeidsplassveksten i Vestfold var høyere enn i resten av landet fram til 2007. Næringslivet i Vestfold ble hardere rammet av finanskrisen i 2009, og har også hatt svakere utvikling etter det. Næringslivet i Vestfold har hatt fallende antall arbeidsplasser både i 2010 og i 2011, i år hvor næringslivet på landsbasis har økt antall arbeidsplasser. Det har vært nedgang i antall arbeidsplasser i de fleste bransjene i Vestfold etter 2008. I dette notatet har vi introdusert en ny type analyse, der vi måler regioners næringsmessige sårbarhet. Sårbarheten er målt gjennom å se på regionenes fordeling av arbeidsplassene på vekst- og nedgangsbransjer, hvor spesialisert næringslivet er på bestemte bransjer og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Regionene i Vestfold er lite sårbare, og kan karakteriseres som robuste regioner. Bransjestrukturen i regionene er lite spesialisert og likner på bransjestrukturen i Norge. Det gjør at det er liten risiko for brå fall i sysselsettingen. Det er også høy arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene i Vestfold, noe som bidrar til at regionene blir mer robuste. Tønsbergregionen har imidlertid hatt en svakere utvikling av antall arbeidsplasser i næringslivet enn bransjestrukturen tilsier fra 2000 til 2011. Sandefjord/Larvik har hatt litt bedre arbeidsplassvekst enn bransjestrukturen tilsier. NæringsNM er et mål for hvordan næringslivet gjør det, på næringslivets premisser. I NæringsNM måles næringslivets prestasjoner med hensyn til lønnsomhet, vekst i omsetning og verdiskaping, etableringsvirksomhet og næringslivets relative størrelse. Vestfold ble rangert som nummer åtte av 19 fylker i NæringsNM for det siste året. Det er en framgang i forhold til året før, da Vestfold ble nummer ni. Vestfold hadde over middels andel lønnsomme foretak, og over middels vekst blant de etablerte foretakene, men hadde under middels nyetableringer. Utviklingen i Vestfold er analysert gjennom Attraktivitetspyramiden, som definerer tre typer attraktivitet som avgjørende for vekst: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøk og attraktivitet som bosted. Vestfold har hatt en svak utvikling i basisnæringene, spesielt etter 2008. I perioden fra 2000 til 2011 sank antall arbeidsplasser i basisnæringene i Vestfold med 7,6 prosent, men det var vekst på 1,2 prosent i antall arbeidsplasser i basisnæringene på landbasis. Vestfold har også hatt svakere utvikling i sine besøksnæringer etter 2000 enn ellers i landet. Besøksnæringene utviklet seg bedre enn landsgjennomsnittet fram til 2007, men har hatt ganske stor nedgang de siste fire årene. Vestfold har mindre andel enn gjennomsnittet for alle typer besøksnæringer; handel, servering, overnatting og aktiviteter. Vestfold hadde mer handel enn folketallet tilsa fram til 2007, men har i dag handelslekkasje. Vestfolds styrke er en vedvarende og høy bostedsattraktivitet. Attraktivitetsbarometeret som analyserer nettoflyttingen i forhold til arbeidsplassveksten, viser at Vestfold har hatt bedre nettoflytting enn arbeidsplassveksten tilsier i alle periodene etter 2000. Til slutt i denne rapporten er det laget ulike scenarier for hvilken befolkningsvekst det vil bli i Vestfold dersom en lykkes med å oppnå høy arbeidsplassvekst og en forbedring av bostedsattraktiviteten. Tilsvarende er det scenarier for hvilken utvikling det vil bli dersom en mislykkes på de to områdene. Analysen viser at Vestfold er godt rigget for framtidig befolkningsvekst. Fylket er robust, gjennom at selv scenariet med lav arbeidsplassvekst og nedgang i bostedsattraktiviteten vil gi en sterk befolkningsvekst i årene fram til 2040. Det forventes vekst i alle kommunene i basisscenariet med gjennomsnittlig befolkningsvekst og uendret attraktivitet, men de fleste kommunene risikerer befolkningsnedgang dersom de får både lav arbeidsplassvekst og svakere bostedsattraktivitet. | |
