Regional analyse Vestre Toten
Working paper
Published version
View/ Open
Date
2012-11-04Metadata
Show full item recordCollections
- Regional utvikling [313]
Original version
Vareide, K. & Storm, H.N. Regional analyse Vestre Toten. Bø: Telemarksforsking, 2012Abstract
Hvordan er veksten i Vestre Toten sammenliknet med andre regioner i landet? Og hva er årsaken til den utviklingen vi har sett i Vestre Toten? Og hva skal til for at Vestre Toten skal få en høyere vekst? Det er de spørsmålene vi håper å svare på i denne rapporten. Vestre Toten har hatt vekst i befolkningen de sju siste årene, etter en treårsperiode fra 2002 til 2004 med befolkningsnedgang. Veksten har vært lavere i Vestre Toten enn på landsbasis, og skyldes først og fremst høy innvandring. 2011 var det godt år, med både høy innvandring til Vestre Toten og netto innflytting fra andre norske kommuner. Vestre Toten hadde en kraftig reduksjon i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2005. Etter dette kom en sterk vekst i 2006 og 2007, før det igjen ble nedgang i antall arbeidsplasser fram til 2010. I 2011 ble det igjen litt vekst i antall arbeidsplasser i Vestre Toten, både i privat næringsliv og i offentlig virksomhet. I dette notatet har vi introdusert en ny type analyse, der vi måler kommunenes næringsmessige sårbarhet. Sårbarheten er målt gjennom å se på tre faktorer; hjørnesteinsfaktoren, dvs hvor stor andel av sysselsettingen som er samlet i den største bedriften, bransjespesialiseringen, som forteller hvor stor konsentrasjon det er i den største bransjen i næringslivet og arbeidsmarkedsintegrasjonen, som er et mål for hvor godt integrert kommunens arbeidsmarked er med arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Vestre Toten er en kommune med høy sårbarhet. Det er både høy hjørnesteinsfaktor og høy bransjespesialisering i kommunen. Samtidig er arbeidsmarkedsintegrasjonen høy, noe som betyr at det finnes alternative arbeidsplasser i nabokommunene. Den høye arbeidsmarkedsintegrasjonen reduserer sårbarheten for Vestre Toten en del, og er også et forhold som gjør det lettere å oppnå vekst i framtiden. NæringsNM er et mål for hvordan næringslivet gjør det, på næringslivets premisser. I NæringsNM måles næringslivets prestasjoner med hensyn til lønnsomhet, vekst i omsetning og verdiskaping, etableringsvirksomhet og næringslivets relative størrelse. Vestre Toten gjør det noe under middels i NæringsNM i 2011. Vestre Toten har tidligere vært en kommune som ofte har blitt rangert høyt i NæringsNM, og resultatet i 2011 er det svakeste som er målt for Vestre Toten. Vestre Toten skårer under middels for både nyetableringer, lønnsomhet og vekst, men har mye næringsliv i forhold til folketallet. Attraktivitetspyramiden er en modell som Telemarksforsking har utviklet for å analysere drivkreftene til vekst. Attraktivitetspyramiden forklarer regioners utvikling som et resultat av regionens attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter som produserer for et marked utenfor regionen (basisnæringer), attraktivitet for besøk som påvirker arbeidsplassveksten i besøksnæringene og attraktivitet som bosted. Vestre Toten har hatt en svært sterk nedgang i basisnæringene, og nesten hver fjerde arbeidsplass i basisnæringene har blitt borte siden 2000. Det skyldes først og fremst nedgang i industrien. Nedgangen i industrien ser også ut til å ha gitt negative ringvirkninger til øvrig næringsliv, som også har hatt nedgang. Vestre Toten har lite besøksnæringer i forhold til folketallet, men besøksnæringene har hatt ganske bra vekst likevel. Attraktivitet som bosted måles med Attraktivitetsbarometeret, som undersøker om kommuners nettoflytting skyldes arbeidsplassutviklingen eller attraktiviteten som bosted. Resultatet av denne analysen er at Vestre Toten har en bostedsattraktivitet som er bedre enn middels av norske kommuner. Det betyr at den svake befolkningsutviklingen forklares fullt og helt av at kommunen har hatt svak arbeidsplassvekst. Det er positivt, og betyr at den netto utflyttingen vi har sett fra Vestre Toten til andre kommuner vil stoppe opp dersom en lykkes med å få en arbeidsplassutvikling som er middels, og at Vestre Toten med stor sannsynlighet vil få innflytting dersom arbeidsplassutviklingen er over middels. I det siste kapitlet i denne rapporten er det laget ulike scenarier for Vestre Toten, som viser hvilken befolkningsutvikling som er mulig dersom kommunen lykkes eller mislykkes med sin nærings- og attraktivitetsutvikling. Hvis Vestre Toten oppnår en arbeidsplassutvikling på linje med de beste kommunene, og samtidig greier å øke attraktiviteten som bosted, vil det være mulig med høy befolkningsvekst. Samtidig vil en, dersom en mislykkes med både nærings- og attraktivitetsutvikling, kunne oppleve sterk nedgang. Vestre Toten har et arbeidsmarked som er sterkt integrert med nabokommunene. Det betyr at arbeidsplassutviklingen i nabokommunene vil få stor betydning for befolkningsveksten i Vestre Toten. Samtidig betyr det at bostedsattraktiviteten til kommunen blir viktigere enn egen næringsutvikling.