| dc.description.abstract | Nord-Trøndelag fikk en rekordhøy befolkningsvekst i 2011. Folketallet økte med 1 250 personer. Mesteparten av befolkningsveksten kom av en rekordhøy nettoinnvandring på 1 054 personer. Et annet positivt trekk er at Nord-Trøndelag også fikk netto innflytting fra andre norske fylker. Det er første gang det har skjedd på 2000-tallet. Det har vært store regionale forskjeller i befolkningsveksten, hvor Stjørdalsregionen har hatt en sterk befolkningsvekst siden 2000, mens de nordligste regionene har hatt nedgang. Det er imidlertid i de nordligste regionene at forbedringene i befolkningsveksten har vært best de siste årene. Nord-Trøndelag har hatt en vekst i antall arbeidsplasser siden 2000 som er litt lavere enn veksten på landsbasis. Næringslivet har imidlertid hatt en vekst i antall arbeidsplasser som er høyere enn ellers i landet i denne perioden. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Nord-Trøndelag har økt med 14,2 prosent, mens næringslivet har vokst med 12,5 prosent på landsbasis. Etter 2008 har antall arbeidsplasser i næringslivet i fylket falt litt, i likhet med resten av landet. I Nord-Trøndelag er det i industrien og landbruket at det har vært nedgang i antall arbeidsplasser etter 2008. Arbeidsplassveksten er også ulikt fordelt mellom regionene. Stjørdalsregionen har hatt sterk vekst i antall arbeidsplasser, mens Indre Namdal har hatt sterk nedgang. Næringslivet i Stjørdalsregionen, Innherred og Midtre Namdal hadde imidlertid sterkere vekst i antall arbeidsplasser enn landet som helhet i 2011. I dette notatet har vi introdusert en ny type analyse, der vi måler regioners næringsmessige sårbarhet. Sårbarheten er målt gjennom å se på regionenes fordeling av arbeidsplassene på vekst- og nedgangsbransjer, hvor spesialisert næringslivet er på bestemte bransjer og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Stjørdalsregionen har etter hvert fått en svært gunstig næringsstruktur, og er rigget for videre vekst dersom utviklingen i bransjene forsetter trenden fra 2000 til 2011. De andre regionene i Nord-Trøndelag vil ha en ulempe med sine bransjestrukturer. Indre Namdal og Kystgruppen er regioner som har svært spesialisert bransjestruktur. Dette kan slå både negativt og positivt ut de neste årene, avhengig av om de bransjene som regionene har sitt tyngdepunkt i, har framgang eller går tilbake. Regionenes arbeidsmarkedsintegrasjon har mye å si for sårbarheten. Stjørdalsregionen har høy arbeidsmarkedsintegrasjon, som er en fordel både for næringsutvikling og attraktivitet. Indre Namdal og Kystgruppen er regioner med lav arbeidsmarkedsintegrasjon, noe som skaper ekstra utfordringer. Sammenlagt er Indre Namdalen mest sårbar av regionene, og er femte mest sårbar av alle regionene i landet. Stjørdalsregionen er blant de mest robuste regionene. NæringsNM er et mål for hvordan næringslivet gjør det, på næringslivets premisser. I NæringsNM måles næringslivets prestasjoner med hensyn til lønnsomhet, vekst i omsetning og verdiskaping, etableringsvirksomhet og næringslivets relative størrelse. Nord-Trøndelag gjør det forholdsvis bra i NæringsNM, og er nummer ni av 19 fylker. Nord-Trøndelag har mange vekstforetak blant de etablerte bedriftene, men har lav etableringsaktivitet og lønnsomhet. Kystgruppen gjør det skarpt blant regionene, og er nummer sju av 83 regioner i årets NæringsNM. Av kommunene er det spesielt Vikna og Namsos som har gode resultater i NæringsNM. Utviklingen i Nord-Trøndelag er analysert gjennom Attraktivitetspyramiden, som definerer tre typer attraktivitet som avgjørende for vekst: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøk og attraktivitet som bosted. Nord-Trøndelag hadde en positiv utvikling i sine basisnæringer fram til 2007. Da var det langt sterkere vekst i basisnæringene i Nord-Trøndelag enn på landsbasis. Etter 2007 har det imidlertid vært en sterk nedgang, som har ført til at basisnæringene i fylket har gått ned med 3,8 prosent, mens basisnæringene på landsbasis har økt med 1,2 prosent. Nord-Trøndelag har en høyere andel enn landet ellers i industri og landbruk. Det har vært en nedgang på mer enn 1 500 arbeidsplasser i disse basisnæringene i fylket siden 2007. Nord-Trøndelag har hatt en positiv utvikling i sine besøksnæringer. Veksten i besøksnæringene samlet sett har vært sterkere i Nord-Trøndelag enn på landsbasis. Det skyldes først og fremst at fylket har snudd en stor handelslekkasje til handelsoverskudd. Innherred og Midtre Namdal har hatt spesielt sterk vekst i besøksnæringene. Nord-Trøndelag har hatt forholdsvis lav bostedsattraktivitet. Attraktivitetsbarometeret måler nettoflyttingen i forhold til arbeidsplassveksten, og viser at nettoflyttingen til Nord-Trøndelag har vært dårligere enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Fylket har vært spesielt lite attraktivt for innvandrere, både for innvandring direkte fra utlandet, og for tilflytting av personer med innvandrerbakgrunn fra andre fylker. Til slutt i denne rapporten er det laget ulike scenarier for hvilken befolkningsvekst det vil bli i Nord- Trøndelag dersom de lykkes med å oppnå høy arbeidsplassvekst og en forbedring av bostedsattraktiviteten. Tilsvarende er det scenarier for hvilken utvikling det vil bli dersom en mislykkes på de to områdene. Basisscenariet for Nord-Trøndelag har en vekst i befolkningen på 19,4 prosent fra til 2040. Dersom fylket oppnår en vekst i antall arbeidsplasser på linje med de beste fylkene, og en forbedring av bostedsattraktiviteten, vil veksten kunne økes til over 31 prosent i samme periode. Dersom Nord-Trøndelag i stedet får en svak arbeidsplassutvikling og en nedgang i bostedsattraktiviteten vil det fremdeles bli vekst, men da med bare 8,2 prosent. For de enkelte regionene er det større sprik mellom det mest optimistiske og det mest pessimistiske scenariet. Stjørdalsregionen vil få ganske bra vekst selv om de mislykkes både med arbeidsplassvekst og bostedsattraktivitet. De andre regionene risikerer imidlertid nedgang dersom de har svak arbeidsplassvekst og nedgang i bostedsattraktivitet. | |
