Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVareide, Knut
dc.contributor.authorStorm, Hanna Nyborg
dc.coverage.spatialBuskerud
dc.date.accessioned2014-01-09T10:11:33Z
dc.date.accessioned2017-04-20T06:23:29Z
dc.date.available2014-01-09T10:11:33Z
dc.date.available2017-04-20T06:23:29Z
dc.date.issued2012-12-04
dc.identifier.citationVareide, K. & Storm, H.N. Regional analyse Buskerud. Bø: Telemarksforsking, 2012
dc.identifier.isbn978-82-7401-564-2
dc.identifier.issn1891-053X
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2439574
dc.description.abstractBuskerud er et fylke i framgang. Det skyldes først og fremst at fylket har blitt et av de mest attraktive fylkene som bosted. Fylket har også en av de mest framgangsrike bedriftsregionene i Kongsberg/ Numedal og regionen med høyest konsentrasjon av besøksnæringer i Hallingdal. Buskerud har hatt høy befolkningsvekst de siste årene. Befolkningen øker nå raskere i Buskerud enn ellers i landet. Det er først og fremst høy arbeidsinnvandring som skaper den økende veksten. Bare to fylker i hele landet hadde høyere netto innflytting enn Buskerud i 2011. Regioner i Buskerud som tidligere hadde nedgang i befolkningen, som Midt-Buskerud og Hallingdal, har snudd fra befolkningsnedgang til vekst. Arbeidsplassutviklingen i Buskerud har utviklet seg motsatt. Fram til 2008 hadde Buskerud høyere arbeidsplassvekst enn resten av landet. De tre siste årene har arbeidsplassveksten vært svakere. Buskerud har færre arbeidsplasser i næringslivet i 2011 enn i 2008. Veksten i næringslivet er ulik i regionene. Kongsberg/ Numedal har svært høy arbeidsplassvekst, også etter 2008. I dette notatet har vi introdusert en ny type analyse, der vi måler regioners næringsmessige sårbarhet. Sårbarheten er målt gjennom å se på regionenes fordeling av arbeidsplassene på vekst- og nedgangsbransjer, hvor spesialisert næringslivet er på bestemte bransjer og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Regionene i Buskerud har sterkt varierende grad av sårbarhet. Kongsberg/Numedal er sjette mest sårbare region i landet, men sin høye bransjespesialisering. Drammensregionen er en av de mest robuste regionene i landet. Robuste regioner har hatt systematiske høyere vekst enn sårbare regioner siden 2000. Kongsberg/ Numedal har til tross for å være en sårbar region hatt spesielt høy vekst. Drammensregionen har også høyere vekst i næringslivet enn bransjestrukturen tilsier, mens de andre regionene i Buskerud har hatt lavere vekst en bransjestrukturen tilsier. De mest sårbare kommunene i Buskerud er Rollag og Krødsherad. NæringsNM er et mål for hvordan næringslivet gjør det, på næringslivets premisser. I NæringsNM måles næringslivets prestasjoner med hensyn til lønnsomhet, vekst i omsetning og verdiskaping, etableringsvirksomhet og næringslivets relative størrelse. Buskerud ble rangert som nummer fem av 19 fylker i NæringsNM for det siste året. Det er en framgang i forhold til året før, da Buskerud ble nummer åtte. Buskerud har et av det mest lønnsomme næringslivet av fylkene, og samtidig god vekst blant de etablerte foretakene, men hadde under middels nyetableringer. Kongsberg/Numedal er best av regionene på en 12. plass blant 83 regioner. Lier er best av kommunene, og er nummer fem av alle kommunene i hele landet. Utviklingen i Buskerud er analysert gjennom Attraktivitetspyramiden, som definerer tre typer attraktivitet som avgjørende for vekst: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøk og attraktivitet som bosted. Buskerud har vært attraktiv for bedrifter i basisnæringene siden 2000. Dermed har Buskerud fått positive vekstimpulser fra basisnæringene, mens mange andre fylker har hatt nedgang. Når det gjelder attraktivitet for besøk, har Buskerud vært et fylke mer høyere andel av sysselsettingen i besøksnæringene enn middels av fylkene. Samlet sett har Buskerud beholdt sin posisjon uten større endringer fra 2000 til 2011. Buskerud har hatt en sterk forbedring av bostedsattraktiviteten. Attraktivitetsbarometeret måler nettoflyttingen i forhold til arbeidsplassveksten, og viser at Buskerud har fått stadig høyere netto innflytting, selv om arbeidsplassveksten har sunket under landsgjennomsnittet. Buskerud har dermed beveget seg fra å være middels attraktivt som bostedsfylke til å ha blitt nest mest attraktive fylke. Den positive befolkningsutviklingen i Buskerud skyldes dermed først og fremst at Buskerud har blitt et av de mest attraktive fylkene å bo i. Hallingdal har hatt den mest påfallende forbedringen, fra en region med lav attraktivitet som bosted, til en av de mest attraktive regionene. Attraktivitetspyramiden viser også at regionene i Buskerud har sterkt forskjellige profiler. Kongsberg/ Numedal er den regionen i landet med høyest andel av basisnæringer, mens Hallingdal er den regionen i hele landet med høyest konsentrasjon av besøksnæringer. Til slutt i denne rapporten er det laget ulike scenarier for hvilken befolkningsvekst det vil bli i Buskerud dersom de lykkes med å oppnå høy arbeidsplassvekst og en forbedring av bostedsattraktiviteten. Tilsvarende er det scenarier for hvilken utvikling det vil bli dersom en mislykkes på de to områdene. Utviklingen i Buskerud som helhet er ganske robust. Fylket vil få befolkningsvekst selv om arbeidsplassveksten blir svak og bostedsattraktiviteten svekkes. For de enkelte regionene og kommunene er det langt større forskjeller i utviklingen i de ulike scenariene. Drammensregionen og Ringerike/Hole er robuste for svikt i arbeidsplassvekst og attraktivitetsnedgang, men de andre regionene vil risikere befolkningsnedgang dersom både arbeidsplassveksten blir svak og bostedsattraktiviteten forverres.
dc.language.isonob
dc.publisherTelemarksforsking
dc.subjectnæringsliv
dc.subjectnæringsanalyser
dc.subjectnæringsutvikling
dc.subjectattraktivitet
dc.subjectinnovasjon
dc.titleRegional analyse Buskerud
dc.typeWorking paper
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright Telemarksforsking
dc.subject.nsi212
dc.subject.nsi242


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel