Rehabilitering av Måna, Tinn i Telemark : tilstand og tiltak

Abstract

Måna som renner fra Møsvatn til Tinnsjø, har en naturlig gjennomsnittsvannføring på 52 m3s-1, men har etter reguleringsinngrep i perioden 1906-1957 bare restvannføring. Den nedre del av Måna (ca. 4 km; Gaustå bru – Tinnsjø) er også kanalisert (ca. 1980). Dette har hatt negative konsekvenser for leveforholdene bl.a. for ørret som er den dominerende fiskeart. En nylig innført art, ørekyte, er i ferd med å etablere seg i elva. På oppdrag fra Øst Telemark brukseierforeniong er nåværende habitatforhold systematisk klassifisert (morfodynamisk enhet, mesohabitat, strømtype) og kartlagt i felt på en ca. 400 m lang strekning nedstrøms dam Mæland ved Kirkesvingen (Rjukan kirke), og på den kanaliserte strekningen Gautå bru – Tinnsjø (ca. 4 km). Basert på en gjennomgang av kjente typer rehabiliteringstiltak, er aktuelle rehabiliteringstiltak foreslått bl.a. under disse forutsetninger: 1) mest mulig naturlig, 2) sammenheng med omliggende landskap, 3) rehabilitere økologisk dynamikk, 4) rekruttering av ørret til Tinnsjø og 5) større stedegen ørret, 6) øke verdien for friluftsliv (herunder fritidsfiske), 7) lage et demonstarsjons’vindu’ for ulike typer tiltak, 8) hovedstrukturen på den kanaliserte strekning kan ikke endres (sikkerhetshensyn), 9) dimensjonerende sommervannføring på ca. 4 m3s-1 med flommer på maks. 200 m3s-1. Tilstand og tiltak er digitalisert og vist på detaljerte kart. Dominerende habitattyper i dag er grunne, ikke-turbulente glidninger og turbulente småstryk. Viktige typer av tiltak som foreslås er strømkonsentratorer i form av (semi)naturlige grusøyrer, utgravinger, utlegging av blokk og ombygging av eksisterende terskler.