| dc.description.abstract | Gjenbruk har blitt en motesak og en miljøsak i 2008. Aldri før i historien har man drevet gjenbruk for å være trendy eller påvirke klimaet. Dette masterprosjektet er en studie av et annet gjenbruk. En studie av den levende gjenbrukstradisjon jeg selv er en del av – en tradisjon med røtter tilbake til en annen tid. Hvorfor har denne tradisjonen overlevd forbrukssamfunnet og vår vestlige overflod? Forskningen tar sikte på å avdekke traderingens faste og variable element, og hvordan disse er tradert til meg. Formålet er å bli en bevisst samtidsutøver. Med utgangspunkt i problemstillingen: ”Hva er de bærende ideer i min gjenbrukstradisjon, og hvordan kan jeg som tradisjonsutøver skape i samtida?”, har jeg intervjuet to av mine tradisjonsbærere, mor og bestemor, om deres tekstile gjenbrukstradisjon. Ikke om ulike teknikker og metoder, men om tankene bak selve handlingen. Ved å sette deres tanker opp mot uttalelser om gjenbruk av samtidsdesignere, finner jeg meg selv i et skjæringspunkt mellom to verdener. Denne forskningen danner den teoretiske del av oppgava mi, og er beskrevet i kapittel to. Utfordringen min som tradisjonsutøver blir nettopp å ballansere produktene mellom disse to verdenene slik jeg har beskrevet deti kapittel tre, og som er den praktiske delen av oppgava. Kapittelet innleder med en presentasjon av de bærende ideene jeg ønsker å uttrykke i produktene. Det er en videreføring av kapittel to og de elementene jeg fant i min tradisjon. For å beskrive formgivingen bruker jeg bilder som dokumentasjon. Oppgavas tittel ”Ni Liv” henspeiler på tekstilenes mangfoldige gjenbruksmuligheter. Og den viser til utstillingens ni tekstile gjenstander. Oldemors kjole, brukt ved 6 ulike anledninger til så vel oldemor som voksen, hennes fire dåpsbarn og til hennes 12årige datter, samt ei ull‐undertrøye og et lappeteppe (som jeg har arbeidet på siden jeg var 18 år) symboliserer alle mitt ståsted i tradisjonen før jeg begynte med denne oppgava. De resterende syv er oppgav as resultat. | |
