Supported ionic liquids as CO2 adsorbants
Abstract
Denne rapporten er delt inn i to deler, en teori del, og en eksperimentell del. Den teoretiske delen beskriver teori om ioniske væsker og adsorpsjon. Dette er for å få et grunnleggende forståelse av den eksperimentelle delen. I den teoretiske delen skal man få forståelse av CO2 løselighet av ioniske væsker. CO2 løselighet i ioniske væsker basert på litteraturstudie viser at løseligheten av alkylimidazolim baserte ioniske væsker vil CO2 binde seg til anionet, og at kationet spiller en mindre rolle for løseligheten. En annen grunn for at CO2 er løselig i ioniske væsker er svakt kjemiske vekselvirkninger mellom anionet og CO2 Lewis syre-base vekselvirkninger, hvor anionet oppfører seg som Lewis base. Fra litteraturen er det beste anionet [Tf2N] for CO2 adsorpsjon, men i denne rapporten er anelin-4-sulfonat det beste, og det kan være pga en delvis- eller full kjemisk adsorpsjon har skjedd. Del to er delt inn i 2 deler, syntese av ioniske væsker, og fremstiling av faststoffadsorbenter for CO2 adsorpsjon. Det er utført seks synteser av ioniske væsker utført ved ionebytter reaksjon. Etter syntesene er fremstilt ble det utført en NMR-analyse av de seks syntesene og den viser at produktet i syntesene er riktig. De 6 ioniske væsken ble ført inn i porene på silica gel slik at man hadde 6 faststoffadsorbenter, en referanse prøve [Bmim][Tf2N] som er kjøpt av Sigma-Aldrich er også fremstilt som faststoffadsorbent. Referanseprøven ble sammenlignet med litteraturen. Adsorpsjon av CO2 inn i faststoffadsorbenter viser seg til å være lav i forhold til litteraturen, og en forklaring på det kan være at den ioniske væsken har tettet igjen porene på silica gel. Det er også en sammenligning mellom ratio (gram ionisk væske/gram silica gel) for de forskjellige prøvene. Areal av molekyler basert på bindingslengder til molekyler har blitt gjort, og sammenlignet med målt areal av prøvene (BET-måling). Dette kan tyde på at molekylene kan være spredd utover hele overflaten på silica gel, og dermed kan det ha oppstått ettlagsadsorpsjon og at dette kan være grunnen til den lave adsorpsjon av CO2 i adsorbentene, men dette er svært usikkert. Tilslutt er adsorpsjonsisotermer bestemt, som bekrefter at det er lav adsorpsjon av CO2 for prøvene. Sammenligning av faststoffadsorbentene med ren CO2 adsorpsjon på ren SiO2 viser dette at adsorpsjonsevnen er høyest for SiO2. Adsorpsjonsisotermen ved mengde adsorbert øker ved å øke trykket, ihenhold til litteraturen