Endring i opplevd arbeidsevne for langtidssykemeldte personer i arbeidsrettet rehabilitering

Abstract

Målsettingen med denne oppgaven var å undersøke om et fire ukers opphold ved Attføringssenteret i Rauland (AiR) gir (1) bedret opplevd arbeidsevne og (2) økt yrkesaktivitet for langtidssykemeldte. Det ble også kartlagt hvilke psykiske og sosiale faktorer i arbeidet som karakteriserte denne gruppen sammenlignet med et normalmateriale. Videre undersøkte prosjektet hvilke faktorer som kan predikere god opplevd arbeidsevne, endring i den opplevde arbeidsevnen og tilbakevending til yrkesaktivitet. Oppgaven ble gjennomført som et evalueringsstudium med kontrollgruppe. Kontrollgruppen ble stratifisert og tilfeldig plukket ut fra Rikstrygdeverket sin oversikt over registrerte ikke-avsluttede sykepengetilfeller med mellom seks og tolv måneders varighet. Opplevd arbeidsevne ble målt kvantitativt ved hjelp av spørreskjemaet Arbeidsevneindeks. 183 av 305 inviterte forsøkspersoner ved AiR med gjennomsnittlig sykefravær av 12,2 måneders varighet (σ = 10,5) svarte på spørreskjemaet om arbeidsevne før oppholdet, ved avslutningen, og tre måneder etter oppholdet. 96 av 300 inviterte personer i kontrollgruppen med gjennomsnittlig sykefravær av 11,5 måneders varighet (σ = 1,2) svarte på samme spørreskjema ved start og etter fire måneder. Gjennomsnittlig opplevd arbeidsevne økte både i eksperimentgruppen (p < 0,01) og i kontrollgruppen (p = 0,03). Bedring i opplevd arbeidsevne var signifikant sterkere i eksperimentgruppen enn i kontrollgruppen (p < 0,01). 79,5 % av brukerne ved AiR var tilbake i yrkesaktivitet tre måneder etter oppholdet, tilsvarende var 66,2 % i kontrollgruppen tilbake i yrkesaktivitet. Brukerne ved AiR hadde på grensen signifikant høyere yrkesaktivitet etter fire måneder sammenlignet med kontrollgruppen (p = 0,06). Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som kjennetegnet brukerne av AiR var opplevelsen av høye krav, lav sosial støtte, lav grad av mestring i arbeidet og uklare rolleforventninger. God arbeidsevne etter fire måneder ble predikert av en modell som bestod av enkeltspørsmål i Arbeidsevneindeks, arbeidsmotivasjon, at man var i eksperimentgruppen, intensitetskontroll i arbeidet og sosial støtte (R2 = 53,8 %). Bedring i opplevd arbeidsevne ble predikert av en modell som bestod av enkeltspørsmål i Arbeidsevneindeks, arbeidsmotivasjon, medisinsk utredet, at man var i eksperimentgruppen, yrkesaktivitet, samt kontroll i arbeidet (R2 = 34,5 %). Yrkesaktivitet etter fire måneder ble predikert av opplevd arbeidsevne, arbeidsmotivasjon og rykter om forandring på arbeidsplassen (R2 mellom 26,1 % og 38,6 %). Undersøkelsen viser at opphold ved AiR gir bedret opplevd arbeidsevne. Resultatene indikerer en relativt sterkere bedring i tilbakeføring til yrkesaktivitet for brukerne ved AiR. Det er imidlertid sannsynlig at inntakskriteriene ved AiR har innvirkning på resultatet. Den sykemeldte sin egen opplevelse av arbeidsevnen, den enkeltes mål og motivasjon bør stå i fokus, fordi dette danner utgangspunktet for en rehabiliteringsprosess og fremmer aktiv deltagelse av den sykemeldte. Arbeidsevnen til denne gruppen bør påvirkes både gjennom tilpasning av fysiske, psykiske og sosiale krav og ved styrking av den enkeltes ressurser.