| dc.description.abstract | I første del av oppgaven undersøkes hvordan ulike formidlingsopplegg innen naturveiledning i Norden kan analyseres, med henblikk på kvalitetskriterier for god formidlingspraksis. Hertil utvikles et analyseverktøy. I annen del videreutvikles og detaljeres analyseverktøyet til å oppstille didaktiske rammer for å fremme kvalitetskriteriene i planleggingsfasen av et formidlingsopplegg. Metodisk bygger oppgaven på et litteraturstudium, hvor jeg har gjennomgått faglitteratur fra naturveiledning i Norden og Nord-Amerika, som kalles ‘interpretation’. Målet er å utvikle et analyseverktøy for vurdering og sikring av kvalitet i ulike pedagogiske naturveiledningsopplegg. Som kvalitetskriterier for god formidlingspraksis i nordisk naturveiledning anvender jeg syv sentrale perspektiver for nordisk naturveiledning, som er beskrevet tidligere. Disse er: Naturveilederen som tilrettelegger, den umiddelbare opplevelse, refleksjon, eierskap, behagelighet og trygghet, stedsbasert læring og forberedelse/etterbehandling. I oppgavens første del utvikler jeg et analyseverktøy hvormed man kan analysere graden de enkelte perspektivene vektlegges i et formidlingsopplegg som skal kvalitets-vurderes. Anvendelsen av verktøyet eksemplifiseres igjennom analysen av tre konkrete formidlingsopplegg, I denne viste det seg at et av oppleggene kun vektlagte følgende perspektivene i liten grad: Den umiddelbare opplevelse, eierskap og stedsbasertlæring. De andre to opplegg vektla alle sentrale perspektivene til minst en viss grad. Analyseverktøyet fungerer til kvalitetsvurderingen, og synliggjør oppleggenes styrker og forbedringspotensialer ift. de sentrale perspektivene. I den annen del utvikler jeg et konkret didaktisk rammesett, til å høyne kvaliteten av de perspektivene der ikke vektlegges tilstrekkelig. I den forbindelse er det beskrevet lite detaljert kunnskap og praksis innen nordisk naturveiledning. Jeg tar derfor utgangspunkt i kvalitetskriteriene for god formidlingspraksis fra amerikansk ‘interpretation’, for å vurdere kvalitet og didaktiske rammer i planleggingsfasen. I den forbindelse anvendes følgende ‘interpretation best practice’ kvaliteter til å videreutvikle analyseverktøyet: Oppleggets oppbygning, logistiske rammer, bruken av planleggingskonseptet; ‘tangible object/intangible meaning & universal concepts’, tematisk organisert innhold, relevans for deltagerne, tydelig budskap, verbal involvering, kognitiv involvering og involvering av flere sanser. Disse kvaliteter samordner jeg systematisk til hver av de syv sentrale perspektivene. Til slutt knytter jeg konkrete, mye anvendte formidlingsmetoder fra både naturveiledning og ‘interpretation’ systematisk til både de enkelte sentrale perspektivene og ‘best practice’ kvalitetene, og gjør en evaluering av disse formidlingsmetodene. Metodene er: Diktning/musikk, levendegjøring, personifikasjon, sanseøvelser, kunstøvelser, rollespil, ‘cooperative learning’ øvelser, leiker, ‘reviewing’ øvelser, storyline, naturfaglig feltarbeid og demonstrasjoner. Kommunikasjonsmetodene er: Selv referanser, opptak og høy verdsetting. Sammenkoblingene gir et analyseverktøy som gjør det mulig for å velge passende ‘best practice’ kvalitet og metode til hvert av de syv sentrale perspektivene. Herved kan naturveilederen i planleggingsfasen foreta begrunnede metodiske endringer i et formidlingsopplegg, for å støtte opp om de sentrale perspektivene som er ønskelig å fremme og som ikke er blitt vektlagt tilstrekkelig. For å teste anvendeligheten av analyseverktøyet og eksemplifisere de utførte koblingene, anvender jeg dem på det opplegg der enkelte av perspektivene kun var vektlagt i liten grad. For å styrke perspektivet den umiddelbare opplevelse bruker jeg: ‘tangible object/intangible meaning & universal concepts’ og metoden levende gjøring av personer. Til eierskap: Verbal og kognitiv involvering og metoden rollespil og cooperative learning. Til stedsbasert læring: ‘tangible object/intangible meaning & universal concepts’ og metoden levendegjøring av personer. Disse innarbeider jeg inn i opplegget, for å høyne dens kvalitet. | |
