| dc.description.abstract | Norge har over 1000 tunneler hvor de fleste vaskes regelmessig for vedlikehold/forlengelse av levetiden til tunnelen og for trafikksikkerhetsmessige årsaker. Ved tunnelvask vil forurensning som er akkumulert i tunnelen over tid, samles i tunnelvaskevannet. Forurensningen vil være en blanding bestående av blant annet tungmetaller og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAHer), både i partikler og i løst form. Mye av problematikken ved tunnelvask ligger rundt bruken av såpe. Vaskemiddelet øker effekten av vasken, men kan ha negative virkninger da det kan løse ut mer forurensning fra vaskevannet. Denne masteroppgaven er skrevet på oppdrag for Statens vegvesen (SVV), Region sør. SVV ønsket å ta prøver av tunnelvaskevannet fra noen utvalgte tunneler (sytten stykker) i Region sør. De utvalgte tunnelene er valgt slik at de representerer ulikhet når det gjelder ÅDT, lengde, beliggenhet, vegtype og bruk av vaskemiddel. Analysene ble utført ved Rambøll Analytics i Finland, i tillegg ble noen analyser utført ved INHM-HSN. Det har tidligere ikke blitt tatt prøver av tunnelvaskevann i et slikt omfang i Norge, men lignende undersøkelser har tidligere blitt utført i mindre skala (Andersen et al. 1995, Roseth & Meland 2006). Ellers i verden finnes det få tilsvarende rapporter, men undersøkelser av vegavrenning og effekt av rensebasseng for tunnelvaskevann har blitt utført (Barbosa & Hvitved-Jacobsen 1999, Byman 2012). Resultatene er statistisk behandlet (ved regresjon) for å se om det er en sammenheng mellom de forskjellige typene forurensning og ÅDT, tunnellengde (meter), andel lange kjøretøy (%) og hastighet (km/t). Det ble funnet lineære sammenhenger mellom 11 av 38 miljøgifter og påvirkningsfaktoren ÅDT. Disse var Arsen, krom, kobber, bly, molybden, sink, vanadium, tinn, titan, PAH (sum 16) og petroleum hydrokarboner C10-C40. I tillegg ble det funnet sammenheng mellom 22 av 38 miljøgifter med totalt antall biler som har kjørt igjennom tunnelene siden siste vask. Det er vanskelig å knytte forurensning opp mot en enkelt påvirkningsfaktor som dette, siden andre viktige kriterier som vannforbruk, såpebruk, og mer, også har mye å si. På grunn av dette ble det kjørt multiple regresjon mellom flere av påvirkningsfaktorene og miljøgiftene, her ble det påvist sammenheng mellom 10 av 38 miljøgifter. Ut ifra formel etter Amundsen et al. (1999) ble det regnet ut en «forurensingsindeks (f-indeks) for lettere å kunne sammenligne og rangere forurensningen internt mellom prøvetatte tunneler ved en helvask. I denne beregningen ble alle parametere det ble analysert for ved Rambøll tat med i beregningen. Her kom det tydelig frem at Fosskolltunnelen (100 %) var verst av de sytten tunnelene etterfulgt av Fånefjelltunnelen (40 %). I tillegg ble det laget en f-indeks for såpebruk. Her ble parametere tilknyttet bruken av såpe tatt med i beregningen. Ved laboratoriet på INHM-HSN, ble pH, konduktivitet, alkalinitet, turbiditet og fargetall analysert. Disse vannkvalitetsparameterne gir hver for seg en verdi som viser sterk sammenheng med flere av de enkle parameterne analysert ved Rambøll Analytics. Eksempelvis viste konduktivitet sterk sammenheng med klorid og natrium, og alkalinitet med DOC og turbiditet. | |
