| dc.description.abstract | Norge er et land med mye variert og særegen natur. Endret arealbruk er i dag den største trusselen mot naturen og en rekke naturtyper. For å ta vare på mangfoldet naturen i dag har, er vi avhengig av en langsiktig og bærekraftig arealforvaltning som tar vare på naturen. Kommunene spiller her den viktigste rollen, da de direkte styrer arealbruken i sin kommune gjennom kommunale arealplaner. Krav og retningslinjer gjennom mål og vedtak fra regjeringen samt lovverk, forplikter kommunene til å kartlegge og ta vare på det biologiske mangfoldet. Stortingsmelding 58 ” Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling” satt et konkret mål om at: ”Alle landets kommuner skal ha gjennomført klassifisering av det biologiske mangfoldet på sitt areal i løpet av 2002”. På bakgrunn av dette målet har kommuner kartlagt naturtyper, rødlistearter, vilt, ferskvannslokaliteter og marint biologisk mangfold etter en standard for kartlegging utarbeidet av Direktoratet for Naturforvaltning (nå Miljødirektoratet), DN – håndbok 13. Formålet med oppgaven er å finne ut hvordan kommunal registrering av biologisk mangfold og naturtyper gjøres i ulike kommuner, for å se om det er store forskjeller på hva som er kartlagt og årsaken til eventuelle ulikheter. Jeg har analysert fire kommuner i Telemark (Vinje, Tokke, Nome og Porsgrunn) og undersøkt hvordan deres forvaltning av biologisk mangfold og naturtyper foregår mht fagkunnskap, organisering, politisk styre i kommunen og innarbeiding/effektuering i planer. De utvalgte kommunene varierer i størrelse, naturgrunnlag og folketetthet, og kan derfor gi et representativt bilde av hvordan tilstanden er for kartlegging av biologisk mangfold og naturtyper i norske kommuner generelt. Analysen viser at kommunene formelt sett har utført kartlegging på deler av sitt areal, men at det er stor variasjon i mengde kartlegging og status mht areal, omfang og kvalitet. Et vesentlig funn er at dette henger nært sammen med kommunens egen naturfaglige kompetanse. Behovet for kunnskap om naturmangfoldet i kommunene er viktig for at kommunen skal ha et godt grunnlag for å forvalte det biologiske mangfoldet i sin kommune. To av kommunene, Nome og Porsgrunn, har ansatt miljørådgivere med naturfaglig bakgrunn. Dette kommer tydelig frem i resultatene som viser at kommunene med miljørådgiver har gjennomført mer kartlegging med bedre kvalitet og har mer oppdaterte faglige kartlegginger. De fire kommunene har alle benyttet kartleggingsfirmaet Biofokus til å kvalitetssikre og supplere naturtypekartet i sin kommune. I Vinje ble dette gjort i 2012 – 2013, i Tokke i 2009 – 2010, i Nome i 2012 – 2013 og i Porsgrunn i 2011. Kommunene har som mål og samle alt av kartlegginger for å få en oversikt over kartlagt natur i kommunen. Da tidligere rapporter i kommunen er av svært ulik kvalitet vil det fremdeles være et stort behov for videre kartlegging på kommunens areal, og det er viktig at det blir satt av økonomiske midler til dette slik at det ikke går for mange år mellom hver naturtypekartlegging. Informantene i kommunene som er miljørådgivere viser større interesse og tar mer initiativ til kartleggingsarbeid. Informantene i de to andre kommunene har et bredere ansvarsområde. Her blir arbeidet med kartlegging av biologisk mangfold og naturtyper blir ofte nedprioritert til fordel for ”større og viktigere” saker. Kommunene kjøper kartleggingstjenester av konsulentfirma, men resultatene viser at miljørådgiverne har en mer aktiv rolle og bidrar med lokal kunnskap og faglig interesse i kartleggingsarbeidet. Det er følgelig også stor variasjon i hva kommuneplanene med bestemmelser for de fire kommunene viser av naturfaglige registreringer og hvordan disse er innarbeidet i arealformål og bestemmelser. Vinje har kommuneplan (fra 2011) etter ny plan og bygningslov, og har dermed innarbeidet hensynssoner for biologisk mangfold for flere områder i kommuneplanen. Tokke kommune har eldre reguleringsplan (fra 2005), og har kun lagt inn registreringer over viktige kulturlandskap i kommuneplanen. Nome kommune med relativ sterk naturfaglig kompetanse i sin administrasjon, har en egen kategori for verdifulle naturområder av lokal karakter i kommuneplanen (fra 2008). I Porsgrunn kommune som også har en administrasjon med stor naturfaglig kompetanse, har kommunen egne temakart for grønnstrukturen som viser en oversikt over registreringer av biologisk mangfold i kommunen. Temakartene er utarbeidet av Biofokus, og er et tillegg til kommuneplanen (fra 2007). Det er som vi ser meget stor forskjell på hva som vises i de enkelte kommuneplanene. Tre av kommuneplanene (fra Tokke, Nome og Porsgrunn) er av eldre dato (2005-2008). Det er derfor viktig at det ved rullering av kommuneplanene blir lagt inn data for nykartlegginger av biologisk mangfold og naturtyper. Kvalitetssikringen av data over naturtyper og biologisk mangfold er viktig for å få et godt grunnlag for videre forvaltning. Alle informantene viser til at det er konsulentene og Fylkesmannen som står for arbeidet med kvalitetssikring av data, og at det er Fylkesmannen som tilslutt legger inn nye data i innsynsløsningen Naturbase. Alle informantene mener at det i de siste årene har blitt mer fokus og strengere krav fra sentrale myndigheter i forhold til kartlegging av biologisk mangfold og naturtyper. Informantene i Vinje og Tokke (ikke naturvitere) mener det er vanskelig å følge med, og til enhver tid være oppdatert på nye retningslinjer og lovverk. Dette har bakgrunn i at de har mindre naturfaglig bakgrunn enn miljørådgiverne i Nome og Porsgrunn, samt har et bredere ansvarsområde. Oppgaven viser at det er svært varierende hvor mye kartlegging som er utført i de fire kommunene. Det har vært stor faglig og politisk satsing, men grunnet dårlig organisering har prosessen med å kartlegge biologisk mangfold og naturtyper tatt lenger tid enn planlagt og forventet. Det er fremdeles arbeid som gjenstår for å oppnå en god kartlegging av biologisk mangfold og naturtyper i de fire kommunene. Det er viktig at saksbehandlere i kommunen har naturfaglig kunnskap. Dette skaper mer forståelse og interesse for naturmangfoldet, og mer effektiv implementering i den kommunale arealplanleggingen. God kunnskap og planlegging bidrar til å gi politikere og innbyggere en forståelse for verdien av naturmangfoldet i sin kommune. Dette gjør at naturmangfoldet blir sett på som verdifullt og noe som må bli tatt hensyn til i planer for utviklingen av kommunen. | |
