Bruk av biometriske mål for kjønnsbestemmelse av fjæreplytt, Calidris maritima, på høsttrekkplassen Sørkappøya, Svalbard, Norge

Abstract

Fjæreplytt, Calidris maritima, er den vanligst forekommende vaderen på Svalbard. Generelt vet man forholdsvis lite om arktiske vadefugler, også fjæreplytt, og denne masteroppgaven tar for seg fangst og ringmerking av fjæreplytt, og måling av biometriske variabler. Dette kan brukes til å kjønnsbestemme de forskjellige individene, og ut i fra det kan man se på fordelingen av kjønn over tid. I perioden 5. juli- 25. september 2009 ble det fanget inn 516 fjæreplytt for biometriske analyser. Fuglene ble fanget inn på Sørkappøya på sørspissen av Spitsbergen, som er en viktig rasteplass for arten på høsttrekket. Fuglene ble merket med individuelle flaggkoder (med tre bokstaver), for identifisering i ettertid. Det ble målt tre biometriske variabler på fuglene: nebblengde, vingelengde og vekt. Hver og en av disse beskriver et individs størrelse. Av disse tre variablene fant vi at nebblengde egnet seg best, siden det i størst grad gjenspeiler et individs reelle størrelse. Vekt ble i mindre grad brukt, siden det like gjerne kan være et mål på kondisjon. Vingelengde kan også være et mål på en fugls størrelse, men myting (fjærfelling hos voksne fugler, 2K+) kompliserer bruk av denne variabelen. Videre undersøkte vi forekomsten over tid mellom de to aldersklassene 1K (ungfugl) og 2K+ (voksenfugl), og også forskjellene mellom kjønnene. Det er kjent at fjæreplytten er seksuelt dimorfisk, ved at hunnen er større enn hannen. I samsvar med tidligere undersøkelser fant vi at det gikk et skille mellom kjønnene på nebblengde, hvor vi fant at 30,0 mm var adskillelsespunktet for våre data. Denne grensen er på ingen måte eksakt, og det har blitt foreslått av andre ringmerkere at man bør anvende en overlappsmargin på 1 mm både over og under adskillelsespunktet. Med andre ord bør individer med en nebblengde på 29,0- 30,9 mm forbli ubestemte når det gjelder kjønn. Av alle individene som ble målt så var 16 % (84 ind.) av fuglene i denne overlappssonen. En stor fordel for oss i forhold til en del lignende undersøkelser i overvintringsområdene, var at vi ikke trengte å ta hensyn til innblanding av fugler fra andre populasjoner. Alt tyder på at fuglene vi målte kom fra en og samme populasjon, altså Svalbardpopulasjonen. Siden det er biometriske forskjeller mellom underarter og populasjoner hos fjæreplytt, var dette en forutsetning for å få gode data. Videre undersøkte vi forskjellene mellom kjønnene med tanke på trekktidspunkt, hvor man fra før har antatt at hunnene trekker til overvintringsområdene før hannene, på grunn av at det er hannen som fostrer opp ungene. Det var svært vanskelig å fange inn fuglene i den første måneden av perioden, så det og skaffe til veie data fra denne perioden hadde vært både ønskelig og interessant for å ha sett på hvor høy andel hunner dette var. I nevnte periode ble det sett opp mot 175 fjæreplytt på en dag (28. juli), så mengden med fugl var ikke ubetydelig. Trolig var dette overveiende hunner.

The use of biometrical measurements for sex determination of the Purple Sandpiper, Calidris maritima, during the autumn migration on Sørkapp Island, Svalbard, Norway. Abstract The Purple Sandpiper Calidris maritima is the most common wader (Scolopacidae) in the Svalbard Archipelago. Knowledge of arctic wader ecology, including that of the purple sandpiper, is presently inadequate. This Master thesis is about trapping and ringing Purple Sandpipers, and measuring biometrical variables. This type of data can be used to determine the sex of each individual and the temporal distribution of the sexes during migration. Between July 5th and September 25th, 2009, 516 individuals were captured for biometrical analysis. The birds were trapped on Sørkappøya Island located at the southern tip of Spitsbergen, an important roosting site during the autumn migration. The birds were legtagged with individual plastic flags engraved with three letters for later identification. Three biometrical measures were taken: bill length, wing length and total weight. Each of these values has been employed to measure the relative difference in body size between individuals. We found that bill length was the most reliable. Weight was less reliable since it often reflects the varying physical condition of individuals, e.g. fat content over time. Wing length can also be a good measure of a bird?? size, though moulting individuals cannot be included. Further, we investigated the temporal distribution of the two age classes 1cy (young birds) and 2cy+ (adults), as well as the difference between the sexes. It is known that the Purple Sandpiper is sexually dimorphic, with females larger than males. In compliance with other investigations, we found in our data a bill length of 30.0 mm to be the best point of separation between the sexes. Since this value is not exact, it has been suggested by other ringers that an overlapping margin of ±1 mm be used. This means that individuals with a bill length between 29.0 and 30.9 mm should be classified as unknown with respect to sex. Of all birds measured, 16 % (84 individuals) fell within this overlapping margin. In contrast to many other purple sandpiper investigations that have involved mixed populations, our study involved birds from only one population. This was important since there are biometrical differences between both subspecies and populations of Purple Sandpipers. Finally, we investigated the temporal difference in autumn migration time of the sexes. Since males raise the chicks, it has been suggested that females migrate to wintering areas first. As it was difficult to trap birds in the first month of the field period, we were unable to investigate this. However, we observed many birds on certain days during this period (e.g.175 individuals on the 28th of July) which we suspect were predominantly females.