| dc.description.abstract | SAMMENDRAG: Etter at Energiloven ble innført i 1991, har antall kraftverk med effektkjøring økt betraktelig. Effektkjøring er et driftsmønster som er styrt av energimarkedet, der kraftproduksjonen skjer når høyest mulig markedspris på elektrisk strøm oppnås. Effektkjøringskraftverk produserer mye elektrisitet i en kort periode når forbruket er høyt, for så å stanse driften helt for en periode når forbruket er lavt. Effektkjøring fører til endringer av flere hydrologiske egenskaper nedstrøms kraftverk; frekvensen av endringer i vannføringen, mengde vann som slippes, varighet av perioder med høye eller lave vannføringer og endringstakt. Målet med vårt prosjekt var å undersøke virkninger av effektkjøring i elv på nedbryting av organisk materiale og beitetrykk fra bunndyr. Vi fokuserte på nedbrytingen av løv fra bunndyr og mikrober, og nedbryting på alger av bunndyr. Dette ble testet vår og høst i direkte påvirkede??og indirekte påvirkede elvebreddsområder, henholdsvis i fluktueringssonen og under fluktueringssonen, samt mot et uregulert kontrollområde oppstrøms utløp kraftverk. I tillegg så vi på virkning av effektkjøring på detritus og alge biomasse i elvene. Undersøkelsen ble utført i tre effektkjørte elver; Vallaråi, Daleelva og Logna som ble valgt ut fra effektkjøringsregime, logistikk, feltarbeid, effektkjørt strekning (nedstrøms kraftverk) og at kontrollområdene (oppstrøms kraftverk) var lite berørte av effektkjøringen. I Daleelva og Logna (vår, høst 2010) ble hypotesen om at det skulle være raskere nedbryting i kontrollområdet (oppstrøms kraftverk) og vanndekte områder bare delvis støttet ved at nedbryting av løv i effektkjørt strekning var raskere i forhold til kontrollområdet og at det var raskere nedbryting i området med permanent vanndekt areal i forhold til området med fluktuasjon. I Vallaråi (vår, 2010) stemte hypotesen (nevnt tidligere) for nedbrytingen av løv, resultatet ble raskere nedbryting oppstrøms utløp kraftverk og raskere i vanndekte områder. I Vallaråi (høst, 2009) fikk vi ikke noen signifikante forskjeller på nedbryting mellom stedene i elva, men resultatene viser samme trend som vårsesongen. Som ventet fulgte oksygenforbruket (mikrobielle aktiviteten) omtrentlig variasjonene i den mikrobielle nedbrytingen (Logna og Daleelva), høyere oksygenforbruk hvor mikrobielle nedbrytingen var rask. Resultatene fra AFDM (ash free dry mass), (mg) av alge biomasser i Logna viste at det var høyere alge biomasse oppstrøms og vanndekt. Dette støttet bare delvis en hypotese om at det ville bli høyere produksjon oppstrøms og delvis vanndekt. Verken Daleelva eller Vallaråi viste noen signifikante forskjeller for alge biomasse. Hypotesen om at det ville være større mengder detritus kontroll strekning enn effektkjørt strekning ble ikke påvist, bare Vallaråi hadde høyere detritus mengde nedstrøms enn oppstrøms, som var motsatt i forhold til hypotesen. Resultatene tyder på at nedbrytingen av det tilførte organiske materialet i elva blir direkte negativt påvirket av hyppig tørrlegging, men vi fikk ikke entydige bevis for at effektkjøring påvirker nedbryting (nedstrøms kraftverk mot oppstrøms kraftverk). Grunnet svært lite vann i magasinene under eksponeringstiden var ikke den typiske effektkjøringen like framtredende i alle tre elvene noe som sannsynligvis forklarer noen begrensende effekter i noen av forsøkene. ABSTRACT: The Energy law came in 1991; and due to this there has been a significantly increase in hydropeaking hydropower plants. Hydropeaking is how the electricity companies run their hydropower plants. It is a fixed regime, which is determined by the energy market in Europe, and production peaks when it is possible to achieve the highest value of electric power. Hydropeaking leads to several changes in hydrological of downstream plants, the frequency of changes in water flow, the quantity of water discharged, duration of periods of high or low rates of flow and tact of change in rates of flow. The objective of the project is to assess the effects of hydropeaking operation on the decomposition of organic matter and grazing. We focused on the breakdown of leaves from the macro invertebrates and microbes, and degradation of benthic algae. We adopted a control impact design comparing ecological processes at sites in watercourses that were affected by hydropeaking operation with processes measured at control sites. Reaches downstream and upstream of the sites of water inflow functioned as the treatment and control sites, respectively. In addition, we assessed the effect of hydropeaking on detritus and algae standing stock. The survey was conducted in three rivers with hydropeaking regimes; Vallaråi, Dale River and Logna, chosen due to logistics and similarities in hydropeaking regimes. In the Dale River, and Logna spring and fall (2010) the hypotheses including faster decomposition in control and permanently submerged sites, were partly supported with faster decomposition of leaves in reaches of hydropeaking in relation to the control area and that it was faster decomposition in the permanent water-covered area in relation to the area with fluctuations. In the Vallaråi River (spring, 2010) the results matched the latter hypotheses of decomposition of organic matter, resulting in faster decomposition upstream water inflow and also faster in water-covered areas. In Vallaråi (autumn, 2009), there were no significant differences in decomposition, but the results show the same trend as in the spring season. The results of AFDM (mg) of algae standing stock in Logna showed higher amount submerged upstream, and the hypothesis including higher production in the control sites partly submerged, were partially supported when we observed the highest production partly upstream rather than downstream. Neither, the Dale River or the Vallaråi River showed any significant differences in algal standing stock. The Vallaråi had higher amount of detritus downstream than upstream, which was contradictory in relation to the hypothesis including larger amount of detritus upstream rather downstream. The results shows that decomposition of the allochthonous energy directly negatively affected by the effect of frequent river reclamation, hence we cannot prove that decomposition is negatively affected by hydropeaking (impact - control). Due to low levels of water in the water reservoirs during the field season all rivers included, the typical hydropeaking regimes was not that prominent as expected, which reflects the limited results in some of the experiments. | |
