Modellering av transient kloridtransport i en lukket akvifer i et morenekompleks
Abstract
Målsetningen med denne oppgaven har vært å modellere kloridtransporten i sigevann fra Revdalen avfallsdeponi til grunnvannet. Målet har vært å kartlegge hvordan spredningen av forurensning påvirkes av ulike nedbørssituasjoner gjennom et år. For å knytte nedbørsdata til modelleringsarbeidet har nedbørsfeltet blitt modellert ved hjelp av ESRIs ArcGIS, mens grunnvannsmodelleringen har blitt utført med FEFlow 5.3. Til arbeidet har tidligere undersøkelser i form av geologiske kartlegginger, kjemiske vannanalyser og vannstandsmålinger blitt benyttet. Den geologiske kartleggingen har vært med på å fastslå de hydrogeologiske egenskapene til akviferen. Data som er brukt i modelleringsarbeidet er hentet fra perioder da deponiet fortsatt var i bruk. Nedbørsmodellen viste markerte innstrømningsområder fra nedbørsfeltet til akviferen. Dette har blitt lagt inn i grunnvannsmodellen sammen med avrenningsdata som har blitt regnet ut for hver dag over en periode. Vannstandsmålinger har blitt brukt til å kalibrere strømningsmodellen. Prøvetaking av grunnvannet da deponiet fortsatt var i bruk viste en økning i forurensningskonsentrasjon etter regnværsperioder mens etter tørrværsperioder fikk man en senkning av forurensningskonsentrasjonene. Da deponiet ble lagt ned observerte man en omvendt reaksjon, hvor mye nedbør ga lavere forurensningskonsentrasjoner og mindre nedbør ga høyere konsentrasjoner. Simuleringen av grunnvannsstrømningene i modellen ga et likt fluktuasjonsmønster i forhold til observert vannstand. Avviket mellom observert og simulert head i R1 var mellom 0 og 40 cm. Avviket ble høyere lenger ut i akviferen med ca 1 meter i R2 og R4. Transportsimuleringen av klorid ble gjennomført med data fra et tidligere tracerforsøk. Resultatet av simuleringen viste svingninger i Cl- kurvene, men et stort avvik i forhold til observerte data. Modelleringsarbeidet har gitt resultater som underbygger tidligere observasjoner av forurensningsspredningen i området og viser en økning i konsentrasjon etter mye nedbør, og en lavere konsentrasjon etter tørrværsperioder. Dette viser at modellen er egnet til å simulere transiente forurensningssituasjoner, men videre utbedringer av modellen er nødvendig.