Letal effekt av plasma og hudslim fra atlanterhavslaks (Salmo salar) og brunørret (Salmo trutta) på ektoparasitten Gyrodactylust salaris.Er det en sammenheng mellom letal effekt og aktivering av komplement?

Abstract

SAMMENDRAG: Parasitten Gyrodactylus salaris har flere arter laksefisk som verter. Blant disse er laks (Salmo salar) og brunørret (Salmo trutta) som viser helt ulik mottakelighet. Ørret klarer å bekjempe parasitten etter relativt kort tid, mens atlanterhavslaks mer mottakelig. Dette desimerer laksepopulasjonen i det området parasitten befinner seg. Det er enda ikke funnet klare svar på hvorfor det er så stor forskjell i mottakelighet mellom de to nært beslektede artene. Denne masteroppgaven tar sikte på å finne immunologiske forskjeller i resistens mot G. salaris hos laks og ørret. Forskjellene ble undersøkt in vitro ved utførelse av et overlevelsesforsøk hvor parasitten ble utsatt for plasma og mukus fra de to fiskeartene. Undersøkelser ble utført for å kartlegge om forskjell i mottakelighet kunne skyldes alternativ komplementaktivering i plasma og mukus. Resultatene ble korrelert mot målinger av alternativ komplementaktivering i et klassisk ACH50 assay på alikvoter av de samme prøvene. Plasma og mukus fra laks og ørret virker letalt på G. salaris in vitro. Det er ingen forskjell mellom artene i deres letale effekt på parasitten. Letaliteten i plasma og mukus kan fjernes ved varmebehandling, forbrukes ved tilsetning av zymosan og blokkeres ved tilsetning av EDTA. Det var ikke forskjell mellom lakseplasma og ørretplasma i graden av alternativ komplementaktivering. Mukus fra ørret gav en ACH50-verdi, mens mukus fra laks falt under deteksjonsgrensen for metoden. Det er ennå uklart om det er en sammenheng mellom parasittletalitet og alternativ komplementaktivering. Det ble ikke funnet en klar korrelasjon mellom disse parameterne. ABSTRACT: The parasite Gyrodactylus salaris has, among others, two hosts Salmo trutta and Salmo salar showing completely different susceptibility. Trout can combat this parasite after a relatively short time. While G. salaris kills young salmon, and this decimate the salmon population in the area parasite or infected salmon are. It is not yet found clear answer as to why there is so much difference in susceptibility between the two closely related species. Differences were tested in vitro by performing a survival experiment. The parasite was exposed to the plasma and mucus from the two species. This thesis aims to find immunological differences in resistance to G. salaris in salmon and trout. Studies were conducted to determine whether differences in susceptibility could be due alternative complement activation in plasma and mucus. The results were correlated to measurements of alternative complement activation in a classic ACH50 assay of aliquots of the same samples. Plasma and mucus from salmon and trout is lethal to G. salaris in vitro. There is no difference between species in the ability to kill the parasite. Case-fatality in plasma and mucus can be removed by heat treatment, consumed by the addition of zymosan and blocked by addition of EDTA. There was no difference between salmon and trout plasma in the degree of alternative complement activation. Mucus from trout gave an ACH50 value, while mucus from salmon returned no ACH50 value. It is still unclear whether there is a correlation between parasite lethality and alternative complement activation. There was not a clear correlation found.