| dc.description.abstract | Teori som tar for seg stedsutvikling og kreative næringer vil i denne oppgaven stå sentralt, men slik teori og litteratur fokuserer på byer og sentrumsområder (for eks. Evans 2003, Florida 2002, Bianchini 2013, Landry 2000). Det er meg bekjent ikke gjort forskning om stedsutvikling og stedsidentitet på mindre steder, spesielt med tanke på steder som kan betegnes som randkommuner slik som Nesodden. Det er en stor mangel i og med at flere kommuner benytter kunst og kulturnæringer i sin stedsutviklingsstrategi. På den måten er denne masteroppgaven et nytt bidrag som belyser hvordan en ’landlig’ randkommune som Nesodden går frem for å forstås som et attraktivt sted gjennom identiteten som ’kulturkommune’ eller ’kunstnerkommune’. Utgangspunktet for denne oppgaven er derfor Nesodden kommune og Nesoddparken kunst- og kulturnæringssenter. Flere målinger viser at Nesodden den kommunen i landet med flest kunstnere. Nesoddparken kunst- og kulturnæringssenter er en samlokalisering av kreative næringer på Nesodden. Bygningen Nesoddparken holder til i eies av kommunen, samtidig er Nesoddparken del av kommunens satsning på kunst og kultur og å fremstå som kunstnerkommunen, både lokalt og utad. Jeg benyttet meg av en induktiv tilnærming og har tatt i bruk kvalitativ metode, i tillegg til diskursiv tilnærming. Kvalitativ metode har ført til at jeg har fått kunnskap og informasjon om forholdet mellom kommune og Nesoddparken som ikke ville vært tilgjengelig gjennom kvantitative undersøkelser. Blant annet har jeg fått kjennskap til hvordan kommunen som et maktorgan verdsetter Nesoddparken som et ledd i målsetningen om å bli forstått som ’kunstnerkommunen’ eller ’kulturkommunen’. Kommunens artikulasjon av Nesoddparken peker i retning av både en næringsdiskurs og en kunstdiskurs, men også en allmengjøringsdiskurs. Det er problematisk å definere hvordan kulturnæringer kan verdsettes, fordi kulturnæringer er et beredt begrep og kan bestå av mange ulike verdisyn. Dette fører til at ansvarsfordelingen og rolleforståelsene mellom de ulike aktørene fremstår som uavklart, for eksempel med tanke på den økonomiske ansvarsfordelingen mellom kommune og Nesoddparken. Nesoddparken og de kreative næringene plasseres formelt i både kunstfeltet og i næringslivet, dette gjør det økonomiske utfordrende fordi det forventes at 4 kulturentreprenørene skal klare seg selv. Kulturentreprenørene på sin side forventer støtte fordi de jobber kreativt og kunstnerisk og anser seg selv som en samfunnsnyttig ressurs, men også fordi de fra kommunens side artikuleres et ledd i det å synliggjøres som ’kunstnerkommunen’ eller ’kulturkommunen’. Nesoddparken, kulturentreprenører og kreative næringer befinner deg på den måten mellom alt og i midten av seg selv. | |
