Selvforståelse, aktivitet og varig fysisk skade: Samtaler med fire kvinner som har vært utsatt for hendelser som har gitt varig fysisk skade, drøftet i lys av eksistensialistisk tenkning og Hannah Arendts tenkning om det aktive liv.
Master thesis
Published version
View/ Open
Date
2016Metadata
Show full item recordCollections
- Master i kulturstudier [133]
Original version
Husøy, M. N. Samtaler med fire kvinner som har vært utsatt for hendelser som har gitt varig fysisk skade, drøftet i lys av eksistensialistisk tenkning og Hannah Arendts tenkning om det aktive liv. Master thesis, University College of Southeast Norway, 2016Abstract
Denne masteravhandlingen handler om hva som skjer med menneskers selvforståelse når de utsettes for en hendelse som fører til varig fysisk skade. Tema for oppgaven er ulike former for aktivitet, og det teoretiske perspektiv er inspirert av eksistensialistisk tenkning og Hannah Arendts tenkning om det aktive liv, slik det kommer til uttrykk i boka Vita Activa. (Arendt, 1996) Materialet er kvalitative samtaleintervjuer med fire kvinner i alderen 50-60 år, utført i 2014. Drøftingen består av fem kapitler. I kapittel 4 forteller informantene om sine liv før og etter skade. Deretter er det fire temabaserte drøftingskapitler. I kapittel 5 diskuteres ulike former for aktivitet; disse omhandler å øve opp nye vaner, endret tilknytning til yrkeslivet og disponering av tid alene og sammen med andre. I kapittel 6 drøftes konformitetspress og ulike sosiale roller. I kapittel 7 drøftes hvordan språket påvirker selvforståelsen, og i kapittel 8 hva som kan få livet til å svinge igjen. Kapitlene 9 og 10 er oppsummerende. Studien viser at informantenes selvforståelse endres når virkeligheten forandres som følge av en hendelse som har gitt varig fysisk skade. Informantene opplever at det kommer en ny grunntone i livet, og de skal forholde seg til nye roller i det sosiale rom som er knyttet til skade og uførhet. Dette medfører at en ny fortelling om livet skapes. Når skaden fører til forskyvninger i den tidligere balansen mellom ulike former for aktivitet, må det etableres nye aktiviteter og ny balanse for å skape et meningsfullt liv. Mer behov for tid alene til ettertanke og oppøving av nye vaner på grunn av nye kroppslige utfordringer, kan begrense anledningen til å delta i aktiviteter utenfor hjemmet. Når yrkestilhørigheten svekkes, kan deltakelse i organiserte fellesskaper gi trygghet, nye sosiale roller og noen faste rammer i livet. Men et forsont forhold med fortiden, noen venner, og noen egne prosjekter med forpliktelser fremover i tid, kan få livet til å svinge igjen.